Kollektivtrafikken er til for alle
Ruter kan ikke leve med at funksjonshemmede velger bort kollektivtransport fordi de møter for mange hindre. Derfor må vi endre oss. Vi skal tilby bærekraftig bevegelsesfrihet – til alle.
Fra 2021 er økt bevegelsesfrihet for funksjonshemmede et av Ruters viktigste strategiske mål.
I 2020 møtte administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen, en ung mann som satte spor. I Debatten på NRK fortalte Amir Hashani at han som rullestolbruker ofte ble frakjørt av bussen, blant annet fordi bussrampen hadde kilt seg fast eller fordi rampenøkkelen manglet.
Møtet trigget en ny forståelse i Ruter. Hashani var tydelig på at det dreier seg om noe større enn at han som rullestolbruker ikke kom seg fra a til b. Det dreier seg om at utestengelse fra kollektivtrafikken i praksis også er utestengelse fra muligheten til å delta i samfunnet.
For Ruter dreier det seg også om vårt bidrag til å nå FNs bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet. Vi vet at lik tilgang til transport bidrar til å utjevne forskjeller i samfunnet. Det gjør at alle kan komme seg på jobb og skole, møte venner og delta i fritidsaktiviteter på lik linje.
Ruter har tradisjonelt jobbet for å få flest mulig dit de skal, effektivt og miljøvennlig. Fra det perspektivet har vi lyktes. Men nå utvider vi perspektivet: Vi skal skape tjenester som fungerer for alle, uavhengig av funksjonsnivå, kjønn, alder, etnisitet, religion eller økonomi.
Da har vi langt igjen, og må gjøre noe mer gjennomgripende enn å lappe på et system som er rigget slik at mange faller utenfor.
«Det betyr alt for meg å kunne klare meg selv, å kunne reise alene.»
Amir Hashani, tidligere nestleder, Norges Handikapforbunds Ungdom
video_player
Gjennomgripende endring
Et utvidet perspektiv krever en ny og bredere angrepsvinkel: Den viktigste endringen sitter i hodet. Vi må jobbe med kultur, bevissthet og interne prosesser, i tillegg til teknologi og fysiske løsninger.
- Det må være en selvfølge å tenke «alle» i alt vi gjør, både i Ruter og i resten av kollektivtrafikkfamilien.
- Vi må se på mangfold som en styrke og et fantastisk utgangspunkt for innovasjon.
- Vi må bli enda bedre til å ta med dem som opplever utenforskap på råd og samskaping.
- Vi må justere egne arbeidsprosesser og ta med oss denne innsikten inn i alle utviklingsprosjekter – fra starten.
I 2020 satte Ruter derfor i gang et større, internt prosjekt, i samarbeid med Norges Handikapforbund: Bærekraftig bevegelsesfrihet for alle.
Godt for alle
Funksjonshemmede utgjør en stor gruppe, om lag 18 % av befolkningen ifølge Bufdir. De møter ofte utfordringer når de skal reise kollektivt. Derfor har Ruter i 2021 hatt særlig søkelys på økt bevegelsesfrihet for akkurat funksjonshemmede.
Men vi tror at det som er nødvendig for funksjonshemmede, kan være nyttig for mange flere på ulike tidspunkt gjennom livet.
For eksempel møter en rullestolbruker og en med barnevogn de samme hindrene, mens eldre opplever mange av de samme utfordringene som en svaksynt.
Til syvende og sist dreier det seg ikke nødvendigvis om å finne spesialløsninger for noen få, men allmenne løsninger som fungerer for alle, gjennom hele livsløpet.
«Det er livsviktig å kunne reise kollektivt. Kan du ikke det, blir du isolert og ensom.»
Jørund Schwach, aktiv i Mental Helse
video_player
Innsikt om hindringer
Prosjekt Bærekraftig bevegelsesfrihet for alle startet med et omfattende innsiktsarbeid i 2020 og 2021, for å avdekke hvilke hindre funksjonshemmede møter i Ruters kollektivtilbud.
Vi har dybdeintervjuet interesseorganisasjoner og mennesker med ulike funksjonshemminger.
Vi har også intervjuet sjåfører, driftsledere og andre relevante personer hos våre operatører og samarbeidspartnere, om hva vi må endre for å gi funksjonshemmede en bedre reiseopplevelse.
Hovedfunn
Selvstendighet: Funksjonshemmede ønsker å reise selvstendig, uten å være avhengig av andre.
Trygghet: Mange føler stress og må bruke mye energi før og under reisen, fordi de ikke får den informasjonen de trenger for å reise trygt.
Deltakelse: Å bli hindret fra å ta kollektivtransport, utelukker mange fra en viktig sosial arena for læring, mestring og deltakelse i samfunnet.
Spontanitet: Folk vil kunne reise dit de vil, når de vil – uavhengig av funksjonsnivå.
«Vi trenger informasjon i forskjellige formater, og alltid et skriftlig alternativ. Informasjon er kontroll, og kontroll er trygghet.»
Marte Oppedal Vale, seniorrådgiver, Hørselshemmedes Landsforbund
Endring starter i toppen
Gjennom hele 2021 har vi jobbet med kunnskapsheving og bevisstgjøring internt i Ruter, i mange kanaler. «Funkis» er blitt «snakkis» på alle nivåer i organisasjonen.
Blant annet har ledere og mellomledere vært med på workshoper, for endring starter i toppen. De fikk være med på reise med «funkismentorer» fra Norges Handikapforbund, og ble utfordret til å reise alene med bussen i rullestol.
Gjennom 2022 vil relevante avdelinger i Ruter også inviteres til workshoper. Vi jobber også med tiltak for å øke bevisstheten hos våre operatører og samarbeidspartnere i kollektivtrafikkfamilien. Slik skal vi sammen ruste oss, så vi står sterkere i møtet med mangfoldet av Ruters kunder.
Norges Handikapforbund har vært en sterk partner å ha på laget. De har utfordret oss, gjort oss mer bevisste på de store konsekvensene av utenforskap, og bidratt med kunnskap om hvordan man bygger bevissthet og kunnskap som resulterer i faktisk endring.
«Selv fikk jeg erfare hvor mye stress og utrygghet en synshemmet opplever i møtet med kollektivtrafikken. Det gjorde inntrykk.»
Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter
video_player
Strategisk mål
Fra 2021 er økt bevegelsesfrihet for funksjonshemmede ett av Ruters viktigste strategiske mål.
Siden november 2021 har spørsmål knyttet til opplevd bevegelsesfrihet for funksjonshemmede vært inkludert i Ruters jevnlige kundeundersøkelse (MIS).
Målet for 2022 er faktisk bedring i opplevd bevegelsesfrihet.
Hva skjer?
Automatiske ramper
- Automatiske ramper er et standardkrav i alle nye busskontrakter.
- De første bussene med automatiske ramper ble satt i trafikk 9. januar 2022, ved oppstart av ny Oslo sør-kontrakt.
- Det vil gjøre det lettere for både rullestolbrukere og sjåfører.
Tilgjengelighetsinformasjon
- 27. januar 2022 ble Ruterappen oppdatert med tilgjengelighetsinformasjon.
- Det gjør det lettere å planlegge reisen for kunder med nedsatt funksjonsnivå.
- Appen har et «trafikklys-system»:
Grønt lys: Holdeplassen har god tilgjengelighet
Gult lys: Tilgjengelig, men det er enkelte ting å se opp for
Rødt lys: Holdeplassen er dårlig tilgjengelig - Foreløpig er de 100 største holdeplassene i Oslo kartlagt, det vil si ca. 290 plattformer.
- I tillegg er det lagt inn informasjon om gap, ledelinje og tilgjengelige dører på trikkeplattformene langs linje 13 – på avganger med de nye, universelt utformede trikkene.
- Vi jobber med å inkludere tilgjengelighetsinformasjon for flere holdeplasser.
Nye el-båter
- De nye el-båtene, som settes i trafikk til øyene i 2022, er universelt utformet.
- Blant annet har båtene heis, så kunder med barnevogn eller rullestol kan nyte utsikten fra dekk under overfarten.
- Flere brygger på øyene er også oppgradert til å bli mer tilgjengelige.
Nye trikker
- I årene som kommer vil Oslo få 87 nye, moderne trikker, som alle er universelt utformet – blant annet med lavgulv gjennom hele trikken (som T-banen har i dag).
- De første trikkene skal testkjøres med passasjerer i Oslo våren 2022.
- Alle de nye trikkene skal være på plass innen 2024.
Holdeplasser
I Ruter-området har vi 7500 plattformer (ca. 4000 holdeplasser for T-bane, buss, trikk og båt). Mange av disse er ikke universelt utformet.
-
TRIKK: Som en del av trikkeprogrammet, skal 80 trikkeholdeplasser oppgraderes og gjøres mer tilgjengelige.
Arbeidene starter våren 2022 og skal være ferdige på nyåret i 2023.
-
T-BANE: I 2022 skal gapet forbedres på stasjonene Eiksmarka, Røa, Brynseng, Sinsen, Ullevål Stadion, Blindern og Holstein.
Arbeidene starter i pinsen. Det er tidligere gjennomført tiltak på belysning og høyttaler på flere stasjoner. Alle stasjonene skal kartlegges i løpet av 2022, ut fra i hvilken grad de innfrir på universell utforming.
-
BÅT: Kaiene på Langøyene og Hovedøya ble oppgradert til full universell utforming-standard i 2021, de andre er gjort mer tilgjengelige – og er nå klare for å ta imot de nye universelt utformede øybåtene.
-
BUSS: I 2021 startet Ruter kartlegging av bussholdeplasser i Oslo – blant annet med tanke på universell utforming.
Vi fortsetter kartleggingsarbeidet i 2022, og ser på muligheten for å gjennomføre kartlegginger i Ruters del av Viken.
Utvendig opprop
- Utvendig opprop, som annonserer linje og linjenummer, er viktig for at mennesker med nedsatt syn kan reise selvstendig.
- I 2019 kom utvendig opprop på plass på alle T-baner.
- I 2020 fikk også om lag halvparten av alle busser utvendig opprop.
- I alle nye busser er det krav om utvendig opprop. Innen 2024 satser vi på at det skal være på plass overalt.
- Alle de 87 nye trikkene vil ha utvendig opprop.
- I 2022 jobber vi videre med nye måter å gi tilgang til informasjon, i ulike formater (auditivt og visuelt).
- På sikt jobber vi for at du skal kunne få auditiv informasjon fra Ruterappen, om hvilken holdeplass du står på og hvilken buss som står foran deg, og neste stopp når du er om bord.
Hvor full er bussen?
- Vi vet at for kunder som for eksempel lever med angst, kan fulle busser være en utfordring.
- Den nye Ruterappen, som ble lansert i 2020, informerer om hvor fulle bussene er i sanntid.
Mer tilgjengelig T-bane
- I 2020 bevilget Oslo kommune budsjettmidler til et prosjekt som skal gjøre T-banen mer tilgjengelig.
- Tiltak blir gjennomført på gapet mellom tog og perrong, belysning, informasjon og heiser.
- Norges Handikapforbund bidro sterkt til at midlene ble lagt på bordet, og Ruter samarbeider tett med Sporveien.
- Arbeidet pågår fortsatt.
- I 2022 skal gapet forbedres på stasjonene Eiksmarka, Røa, Brynseng, Sinsen, Ullevål stadion, Blindern og Holstein.
- I tillegg gjøres det tiltak på belysning og på høyttaleranlegg, samt det jobbes med to heiser, én på Sinsen og én på Tøyen.
- Det er komplisert og kostbart å fikse gapet, fordi mange av perrongene ligger i en kurve på skinnegangen og perrongen er buet. I første omgang tar vi stasjonene som ligger på en rett linje.
- I arbeidet med nye stasjoner, som Majorstuen og på Fornebubanen, er universell utforming et minimumskrav.
«Jeg vil også bestemme selv når, hvor og hvordan jeg skal reise.»
Sverre Fuglerud, seksjonsleder samfunnskontakt, Norges Blindeforbund
video_player
Missing block slider
