Markedet
Frem til koronapandemien inntraff, var tendensen at stadig flere reiste kollektivt i Oslo og i Ruters virkeområde i Viken. Da hadde kollektivtrafikken til og med en større markedsandel enn privatbilen i Oslo. Koronapandemien har medført store restriksjoner i mobilitetsmarkedet. Som følge av myndighetenes oppfordringer har mange har kjørt mer bil og færre har reist med kollektivtransport. Når pandemien er over vil Ruter arbeide for å snu utviklingen, slik at vi kan nå regionale og nasjonale klimamål.
Store deler av 2021 har lignet på situasjonen som var gjeldende i 2020: et pandemipreget reisemønster med færre reiser og utstrakt bruk av hjemmekontor. Kollektivtrafikkens markedsandel har vært svært avhengig av gjeldende restriksjoner i samfunnet. Gjennom året har antall kollektivreisende ligget på mellom 30 og 70 prosent av normalsituasjonen vi hadde før pandemien.
De grønne mobilitetsformene er kollektivtrafikk, sykkel, gange og mikromobilitet.
I en restriksjonspreget hverdag har grønne mobilitetsformer som gange, sykkel og elsparkesykkel økt sine markedsandeler. Det er en positiv utvikling, men samtidig har ikke denne veksten erstattet det store fallet i kollektivreiser. Det betyr at privatbilen har styrket seg mot grønne mobilitetsformer i løpet av pandemien.
Flere kjører elbil
Å kjøre bil har blitt mer attraktivt av flere årsaker. For det første så har myndighetenes anbefaling om å ikke bruke kollektivtrafikk, gjort personbilen til et nødvendig alternativ for mange. De rådende anbefalingene har antagelig også påvirket befolkningens smittefrykt. Videre har elbilen, i løpet av pandemien, blitt «allemannseie» og det er aldri før blitt registrert flere biler i Norge. Elbiler har en veldig lav brukskostnad grunnet lave priser i bomring og på parkering, og de lave brukskostnadene er sannsynligvis en viktig årsaksforklaring til hvorfor elbilister bruker bilen noe mer enn andre bilister. Veksten i elbiler har derfor påvirket mobilitetsmarkedet betydelig under pandemien. Dette bekreftes ved at det aldri er blitt registrert flere passeringer gjennom bomringen i Oslo.
2021 ga full fart i nybilsalget i Norge. Etter 35 år ble tidenes registreringsrekord for nye personbiler fra 1986 slått. Av 176 276 førstegangsregistrerte nye personbiler i 2021, var 65 prosent elbiler.
Hjemmekontoret har forandret våre vaner
Etter to år på hjemmekontor har store deler av befolkningen savnet samhandling og sosial kontakt på kontoret. Samtidig har man oppdaget at hjemmekontoret kan gi mer fleksibilitet og mindre stress i hverdagen. Hjemmekontoret er kommet for å bli og vil bidra til å varig redusere behovet for arbeidsreiser.
I løpet av pandemien har hjemmekontoret og fjernarbeid, som følge av nasjonale restriksjoner, vært den kanskje viktigste årsaken til redusert mobilitet. Samtidig kan vi forvente en økt bruk av hjemmekontor også etter pandemien. Dette så vi tegn til i gjenåpningsperioden i oktober og november, da det var full mulighet for pendling og tilstedeværelse på kontor og arbeidsplass. Mange arbeidstakere valgte likevel å være mer på hjemmekontor enn før pandemien. Fra undersøkelser i fokusgrupper ble dette begrunnet med at det gir mer fleksibilitet og ro i hverdagen.
Mer hjemmekontor påvirket også i hvilken grad regionens innbyggere gjorde bruk av attraksjoner og muligheter i Oslo sentrum. Før pandemien fant sosiale aktiviteter ofte sted i forlengelsen av endt arbeidstid og i nærheten av arbeidsstedet, eller i sentrum av Oslo. I gjenåpningsmånedene oppgav folk at de i større grad møter venner privat og/eller utendørs, og at de generelt ikke “bruker byen” i like stor grad som før. Dette betyr at både kollektive arbeidsreiser og fritidsreiser er rammet av denne endringen.
Fra et markedsperspektiv ønsker Ruter å ha størst mulig markedsandel for grønne reiser, men samtidig ønsker ikke Ruter å bidra til å skape reiser det ikke er behov for.
Det er derfor viktig å ta høyde for at hjemmekontoret har sin naturlige plass i en ny normalsituasjon. Et spørsmål i den forbindelse er hva som vil være det fremtidige nivået av hjemmekontor og hvordan Ruter eventuelt bør tilpasse sitt tilbud.
Den mest miljøvennlige reisen er den som aldri blir tatt
Det er ikke et mål i seg selv at befolkningen skal reise mest mulig og at vi skal tilbake til trafikkavviklingen slik den var før pandemien. For samfunnet er det bra om den totale reiseaktiviteten reduseres. Dette kan lede til lavere utslipp, mindre press på infrastruktur og bedre fremkommelighet. Målet er derimot å øke grønn mobilitet på bekostning av biltrafikk.
Den totale mobiliteten i samfunnet (antallet daglige reiser per person) fortsatte å synke i 2021. Dette er en god utvikling, så lenge de grønne mobilitetsformene utgjør en større andel av alle reisene enn de har gjort i pandemien.
Nullvekst i persontransporten i storbyområdene er fortsatt det politisk omforente målet på nasjonalt nivå, som kollektivtrafikken skal bidra til å nå, sammen med sykkel og gange. For å oppnå dette må kollektivtransporten tilpasses en ny normal for reiseaktivitet. Det handler om å tilrettelegge for bærekraftige mobilitetsløsninger tilpasset nye kundebehov.
I gjenåpningsvinduet (oktober og november 2021) var det 21 prosent som jobbet hjemmefra minst 3 dager i uken. I «ny normal» forventer kun 12 prosent å gjøre det samme.
Selv i gjenåpningen i september og oktober 2021, lå hjemmekontor høyere enn det som forventes i ny normal.
Lærte vi egentlig noe om den nye normalen i gjenåpningsmånedene?
I oktober og november erfarte vi to måneder der samfunnet var gjenåpnet. Men var det egentlig det?
De fleste smittevernsrestriksjoner ble fjernet i slutten av september, og Bent Høie foldet sammen «meteren». Samfunnet var åpent fram til starten av desember, da smittetallene igjen steg da Omikronviruset ble oppdaget.
I denne perioden løftet passasjertallene seg fra omkring 70 til 80 prosent av 2019-nivå. Passasjertallene forble altså liggende langt under tidligere nivåer. Hva betyr dette for kollektivtrafikken i ny normal?
Selv med to gjenåpningsmåneder i 2021, var situasjonen fortsatt pandemipreget og Ruter tror ikke vi så det fulle potensialet for etterspørsel av kollektivreiser i disse månedene. Befolkningen så også selv for seg å reise mer kollektivt enn de faktisk gjorde. Mens bare 16 prosent reiste kollektivt 4-7 dager i uka under «gjenåpningsmånedene», sa 29 prosent at de ønsket å reise kollektivt 4-7 dager i uka i en ny normalsituasjon. Dette tydeliggjør at vi ikke fikk ut det fulle potensialet av reisende i denne perioden.
En forklaring er antagelig at pandemien ikke var over, og at restriksjonene forble strenge. Både voksne og barn var oftere hjemme som følge av luftveissymptomer, enn det de kanskje ønsket selv. Smittefrykt og tydelige retningslinjer fra arbeidsgivere kan også ha bidratt til lave passasjertall. Veksten i salg av elbil med sine gode rammebetingelser, bidro også til å endre styrkeforholdet mellom privatbil og kollektivtrafikk. Dette kan endres i en ny normalsituasjon, dersom beslutningstagere ønsker det.
Geografiske forskjeller i reisemønstre
Ruter har delt markedet inn i fire markedsområder: Indre by (sentrumsbydelene i Oslo), Nordøst (Groruddalen og Romerike), Vest (vestlige bydeler, Asker og Bærum) og Sør (sørlige bydeler samt Follo). I alle markedsområdene har pandemien og de pandemirelaterte restriksjonene hatt en kraftig markedseffekt, men det er likevel noen forskjeller som kan observeres.
Markedsområde Indre by
I Indre by har det vært en kollektivnedgang på 43 % sammenlignet med 2019. Derimot var veksten i gange og sparkesykkel svært sterk. Mobiliteten i området har vært preget av at byen ble brukt mindre både i arbeidstiden og på fritiden, ettersom folk arbeidet på hjemmekontor og møttes mindre ute. I Indre by er avstandene kortere, og det er lettere for de reisende å veksle mellom sykkel, gange og kollektiv.
Markedsområde Vest
Markedsområde Vest er et område hvor mange personer har høyere utdannelse, og andelen som har mulighet for hjemmekontor er stor. Området har også mange tidligbrukere av elbil. Kollektivandelen falt med omkring 37 % sammenlignet med 2019. Siden et flertall ønsker å benytte hjemmekontor også etter pandemien, er det mange i dette markedsområdet som opplever at dagens billettportefølje ikke er fleksibel nok.
Markedsområde Nordøst
Markedsområde Nordøst har en lavere andel arbeidstakere med mulighet for hjemmekontor enn markedsområde Vest. Det har medført at kollektivtrafikkens markedsandel har falt mindre her (kun med 21%), og det er mange månedsbillettkunder i markedsområdet. Månedsbillettkunder ønsker vanligvis at lojale kunder skal anerkjennes for sitt lojale reisemønster i form av gunstige priser på periodebilletter. En viktig markedseffekt i Nordøst er at elbilen har styrket sine andeler kraftig i området i løpet av pandemien. I Nordøst er det mange områder med god veikapasitet, større avstander enn i de andre markedsområdene, og relativt lav befolkningstetthet. Disse faktorene, kombinert med elbilens lave driftskostnader, vil kunne forventes å ha en stor påvirkning på mobilitetsmarkedet fremover.
Markedsområde Sør
I markedsområde Sør var det samlet sett en kollektivnedgang på omkring 30% sammenlignet med 2019. Markedsområdet har imidlertid flere ulike delmarkeder med forskjellig reisemønster. Innad i bydelene som tilhører markedsområdet, Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø, er det en betydelig variasjon der de sentrumsnære områdene skiller seg fra de mer landlige omgivelsene i ytterkanten av Oslo kommune. I Follo-regionen kan deler av Nesodden nesten ses på som en del av Oslo. Der finner vi svært høy tilfredshet med kollektivtilbudet grunnet koblingen mellom busstilbudet og hyppige båtavganger til både Aker Brygge og til Lysaker. Det er også likheter mellom Nesodden og Nordstrand når det gjelder den høye andelen som har benyttet seg av hjemmekontor, med en tilhørende nedgang i reiseaktivitet. For kommunene som ligger lengre fra Oslo, som Vestby og Enebakk, ser vi en mer begrenset nedgang under pandemien. Disse kommunene har en lavere andel innbyggere med arbeidsplass i Oslo sentrum, og kollektivbruken var generelt lavere før pandemien enn i de øvrige kommunene i markedsområde Sør.
Mobilitetsløsninger tilpasset nye kundebehov
Selv om korona og pandemieffekten har vært sterk i mobilitetsmarkedet, har Ruter også benyttet 2021 til å utvide og teste nye tilskudd til sitt mobilitetstilbud.
Aldersvennlig transport har vært en stor suksess i de bydelene hvor det tilbys. I 2021 ble tilbudet utvidet til bydelene Alna og Bjerke i Groruddalen. Samtidig ble det mulig å reise fritt på tvers av alle bydelene som omfattes av ordningen (Alna, Bjerke, Nordre Aker, Vestre Aker, Sagene, Ullern og Marka).
I 2021 ble fleksibel bestillingstransport som tar kundene fra dør til dør, testet ut i Nes kommune. Som aldersvennlig transport i Oslo, var tilbudet opprinnelig rettet mot eldre, men ble i oktober utvidet til alle reisende. Etter at tilbudet ble åpnet for alle aldersgrupper er bruken av bussene gått opp, og selv om tilbudet fremdeles benyttes mest av eldre, er det også en del yngre reisende som bruker av tilbudet. Piloten gir viktig innsikt i hvordan Ruter kan tilby bærekraftig bevegelsesfrihet i mer spredtbygde områder.
Selvkjøring og mobilitetspunkt i Ski. 18. juni 2021 lanserte vi mobilitetspunktet på Ski stasjon. Ved å tilgjengeliggjøre en rekke ulike transportmidler og reisemåter på ett sted, utforsker vi forskjellige brukerbehov, og hvordan nye mobilitetsformer best kan komplementere eksisterende kollektivtransport. I tillegg til sykkelhotell, kiss & ride, mikromobilitet, bildeling og taxi, testet vi selvkjørende kjøretøy mellom Ski stasjon og Hebekk.
Vårt første prosjekt innen mikromobilitet startet i 2019, og året etter deltok vi i etableringen av et mikromobilitetstilbud i Bærum kommune. I løpet av 2021 har vi bygget videre på dette, blant annet ved å utvide samarbeidet med TIER til Asker, Nordre Follo og Lørenskog kommuner. I alle prosjektene hvor vi deltar, undersøker vi behov og bruksmåter for å finne gode løsninger tilpasset kunder, kommune og lokale behov.
Tilfredshet og omdømme i 2021
Som året før, viste de reisende i hovedstadsregionen stor tilpasningsevne til pandemi og restriksjoner også i 2021. Kundene våre lyttet til de inngripende reiserådene som gjaldt i kollektivtrafikken.
Vi er svært stolte av at tilfredsheten med kollektivtilbudet og omdømmet har holdt seg stabilt gjennom 2021.
Vi tror at god oppfølging av smittevernstiltak, bedre plass om bord for gjenværende kunder og opprettholdelsen av et stabilt og pålitelig tilbud i en usikker hverdag, kan være delforklaringer til stabil tilfredshet og omdømme i pandemisituasjonen.
I statistikk-delen av årsrapporten finnes Excel-ark hvor tilfredshet og omdømme er brutt ned på markedsområder og lokasjon.
