Ruters statistikk

Generelt om tolking av resultater fra undersøkelser

Befolkningsundersøkelsene som gjennomføres for Ruter er alle utvalgsundersøkelser gjennomført med tilfeldig uttrekk, et sannsynlighetsutvalg der alle innbyggerne fra 15 år (varierer avhengig av undersøkelse) og oppover i vårt markedsområde har en sannsynlighet for å bli trukket ut og bedt om å delta i undersøkelsen.

Alle undersøkelser er beheftet med feilmarginer og for de som gjennomføres på denne måten med sannsynlighetsutvalg kan vi beregne feilmarginen for ulike resultater, både totalt og for underutvalg.

Feilmarginen for et resultat bestemmes av både utvalgets størrelse og på fordelingen på det enkelte resultatet som vises for dette. I feilmargintabellen under kan vi se at feilmarginen er størst når resultatet på et gitt spørsmål deler seg i 2, altså på 50/50- fordelinger og mindre når fordelingen er skjev (for eksempel 80/20).

Feilmarginer for utvalgsundersøkelser oppgis ofte med et konfindensintervall, det vil si hvor sikre vi er på at resultatet ligger innenfor feilmarginene. Ved et 95% konfidensintervall vil vi ha tillit til at resultatet vil ligge innenfor feilmarginene 19 av 20 ganger.

Nedenfor har vi lagt inn en feilmargintabell som viser hvilke feilmarginer som gjelder for ulike fordelinger når man enten ser på for årstall i MIS for hele Ruters område (omkring 14500 respondenter), ett fylke (7250 respondenter), en stor kommune (som Bærum, med omkring 1300 respondenter) eller en mindre bydel (som Grorud med omkring 22.000 innbyggere over 15 år og omkring 300 respondenter per år). Konfindensintervallet er på 95%.

Eksempel: I mange av Ruters områder ligger tilfredsheten med kollektivtilbudet på omkring 80%. Dersom vi ønsker å vurdere tilfredsheten med kollektivtilbudet i en mindre kommune eller bydel opp mot andre områder eller over tid så vil vi måtte ta høyde for at feilmarginen på en 80/20-fordeling i en mindre kommune eller bydel der vi kun har 300 respondenter per år vil ha en feilmargin på ± 4,5 prosentpoeng. Det betyr at dersom vi finner en forskjell som er mindre enn ± 4,5 prosentpoeng så må vi ta høyde for at dette ikke er en reell endring eller forskjell fordi den er innenfor feilmarginen.

Dersom vi derimot ser på en større kommune, et markedsområde eller en periode som har omkring 1300 respondenter på et år så er vi i samme landskapet som de nasjonale undersøkelsene som ofte brukes til partimålinger og andre nasjonale problemstillinger. Her blir feilmarginen vesentlige lavere med kun ± 2,2 prosentpoeng på en 80/20 fordeling. Merk at det likevel er en feilmargin på ± 2,7 med en 50/50-fordeling, noe som viser hvor vanskelig det kan være å treffe riktig ved f.eks. presidentvalg eller andre undersøkelser som splitter befolkningen i to.

Feilmargintabellen viser også at feilmarginen ikke har et lineært forhold til antall intervju som gjennomføres. Feilmarginen synker raskt fra de mindre utvalgene på noen få hundre intervju, men synker vesentlig saktere når man passerer omkring 1000 intervju.

Vi vil anbefale at all bruk av resultatene i dette vedlegget tar hensyn til utvalgsstørrelse og feilmarginene for det man ønsker å omtale.

Ruters Markedsinformasjonssystem (MIS)

MIS er Ruters kontinuerlige spørreundersøkelse som har befolkningen (over 15 år) i Oslo og tidligere Akershus som målgruppe (uavhengig av kollektivbruk).

Undersøkelsen gjennomføres på telefon, og kartlegger et representativt utvalg av befolkningens reisevaner og tilfredshet med kollektivtilbudet. Ca. 14 400 intervjuer gjennomføres per år, fordelt jevnt utover året.

Kundetilfredshet – Nord Europa

BEST-undersøkelsen er et samarbeid mellom nord-europeiske byer for å sammenligne innbyggernes tilfredshet med kollektivtrafikken.

600-3000 intervjuer per by i året i alderen 16+.

Ruters omdømmeundersøkelse

Formålet med omdømmeundersøkelsen er å måle Ruters omdømme i Oslo og omegn (Ruters markedsområder) og hvilke drivere som påvirker omdømmet med sikte på å avdekke hva Ruter bør prioritere å jobbe med for å styrke sitt omdømme.
Målgruppen for undersøkelsen er befolkningen i Oslo & omegn over 18 år.
Ca 4500 årlige intervju gjennomføres på Norsk Gallups ISO-sertifiserte online-panel (GallupPanelet).

Omdømmeindeksen går fra 0 til 100. Svarene fra følgende fem spørsmål danner omdømmeindeksen.

• Hvordan vil du vurdere Ruter sitt samlede omdømme eller anseelse?
• Hvor godt eller dårlig er ditt inntrykk av Ruter totalt sett?
• I hvilken grad mener du at man kan stole på Ruter i det lange løp?
• I hvilken grad oppfatter du Ruter som økonomisk veldrevet?
• Hvordan vil du vurdere kvaliteten på Ruters tjenester og øvrig virksomhet?

Ruters miljørapportering

I løpet av 2028 skal all kollektivtrafikk i Ruters regi være utslippsfri. Halvparten av Oslos utslipp kommer fra veitrafikken. Bare fra 2019 til 2020, sank utslippene fra veitrafikken med 6%. Et godt utbygget og velfungerende kollektivsystem er avgjørende for at den positive trenden skal fortsette.

Ruters viktigste bidrag for å redusere miljø- og klimabelastningen, er at vi tilbyr et alternativ til privatbilisme.

Målet er at all kollektivtrafikk i Ruters regi skal være utslippsfri i løpet av 2028. Det betyr ikke bare lavere klimagassutslipp, men også mindre støy og renere luft for alle som ferdes og bor i hovedstadsregionen.

Overgangen til utslippsfri drift skjer i takt med at gamle transportkontrakter løper ut og erstattes med nye, hvor utslippsfri drift er et minstekrav.

Her er statistikkunderlaget til kapittelet om Ruters arbeid med bærekraftsmålene.

Ruters nøkkeltall

Nøkkeltallene som presenteres i dette kapittelet er knyttet til inntekter, kostnader, tilskudd og produksjon. Det er utarbeidet nøkkeltall totalt og fordelt på de ulike driftsartene. Koronapandemien har hatt stor påvirkning på nøkkeltallene for 2021.