Arbeid med bærekraftsmålene

Halvparten av Oslos utslipp kommer fra veitrafikken. Bare fra 2019 til 2020, sank utslippene fra veitrafikken med 6%. Et godt utbygget og velfungerende kollektivsystem er avgjørende for at den positive trenden skal fortsette.

Ruters viktigste bidrag for å redusere miljø- og klimabelastningen, er at vi tilbyr et alternativ til privatbilisme.

Målet er at all kollektivtrafikk i Ruters regi skal være utslippsfri i løpet av 2028. Det betyr ikke bare lavere klimagassutslipp, men også mindre støy og renere luft for alle som ferdes og bor i hovedstadsregionen.

Overgangen til utslippsfri drift skjer i takt med at gamle transportkontrakter løper ut og erstattes med nye, hvor utslippsfri drift er et minstekrav.

Ruter bruker innkjøpsmakten

Overgangen til utslippsfri teknologi innebærer krevende omstilling, både for aktører i markedet og Ruter.

For å få leverandørene til å strekke seg lengst mulig, og få kunnskap om hva markedet kan tilby, gjennomfører Ruter jevnlige markedsdialoger. Det skjer i form av dialogkonferanser og spørreundersøkelser – såkalt «Request for Information (RFI)».

Når Ruter lyser ut en konkurranse, er det ofte angitt et funksjonskrav om bruk av nullutslippsteknologi (et minimumskrav). Det fremgår også hvilke tildelingskriterier som tilbudene vektes ut fra. Det gjennomføres forhandlinger i flere runder, og prinsippene i Direktoratet for økonomistyring og forvaltning (DFØ) sin veileder (drivstoffmatrise) benyttes for å evaluere miljømessige egenskaper.Når Ruter lyser ut en konkurranse, er det ofte angitt et funksjonskrav om bruk av nullutslippsteknologi (et minimumskrav). Det fremgår også hvilke tildelingskriterier som tilbudene vektes ut fra. Det gjennomføres forhandlinger i flere runder, og prinsippene i Direktoratet for økonomistyring og forvaltning (DFØ) sin veileder (drivstoffmatrise) benyttes for å evaluere miljømessige egenskaper.

Kontrakter som verktøy

Ruter benytter også handlingsrommet som ligger i kontraktene til å gjennomføre pilotering og endringsordre.

I 2017 startet Ruters arbeid med å realisere «Utslippsfri 2028»-målet med en toårig pilot med elbusser. For å skaffe innsikt og erfaring til senere anskaffelser, ble seks elbusser med ulike ladeløsninger satt inn på tre busslinjer.

For å få systemlæring med elbuss i større omfang, ble piloten videreført ved at endringsordre ble tatt i bruk på eksisterende kontrakter. Slik kom ytterligere 70 elbusser i drift i Oslo i 2019, og to linjer ble tilnærmet helelektriske – med lading via pantograf på endeholdeplass. Øvrige busser ladet på bussanlegg.

Ruter benyttet også endringsordre for å komme raskt i gang med elektrifisering av båtene. Høsten 2018 ble det besluttet at Nesoddsambandet skulle bli batterielektrisk. I 2019 og 2020 ble de tre Nesoddbåtene bygget om fra flytende naturgass til elektrisk drift, og kontrakten forlenget til 2034.

Å bygge om båtene var en raskere, rimeligere og mer miljøvennlig løsning enn å anskaffe nye båter. Ruter bygget også et ladeanlegg på Aker brygge, tilrettelagt for utslippsfri drift av all Ruters båttransport.

Klimagassutslipp i tonn – CO2 fra buss og båt

Fra 2018 og frem til i dag ser vi en jevn nedgang i utslipp av CO2. Dette kommer av de to målsetningene “Fossilfri 2020” og “Utslippsfri 2028”.

Som følge av “Fossilfri 2020” har mange busser blitt kjørt med biodrivstoff i stedet for vanlig diesel. “Utslippsfri 2028” har resultert i flere elbusser, og denne andelen vil øke enda mer i tiden fremover.

Her kan du lese mer om hvordan vi kom frem til tallene.

NOx-utslipp fra Ruters busser og båter

Utslipp av nitrogenoksid (NOx) har negativ påvirkning på luften lokalt. NOx er en kjemisk forbindelse av oksygen og nitrogen som er giftig for mennesker, selv ved lave konsentrasjoner.

NOx oppstår ved forbrenning ved høye temperaturer, for eksempel i en forbrenningsmotor. NOx dannes derfor av både fossile og fornybare drivstofftyper, og for både gass og flytende drivstoff.

Hvor mye NOx som slippes ut ved kjøring, avgjøres av bussens renseteknologi. Renseteknologiene betegnes som euroklasse, hvor Euro VI er den beste. Den har om lag 30 ganger lavere utslipp av NOx enn forrige generasjon busser. Elektriske busser har ikke NOx-utslipp.

Som følge av både elektrifisering av Nesoddsambandet og oppgradering av bussmateriellet til nyere euroklasse, har NOx utslippet minsket voldsomt i spesielt Viken.

Her kan du lese mer om hvordan vi kom frem til tallene.

Ruter blir mer sirkulær

I 2021 signerte Ruter «10 prinsipper for et mer sirkulært næringsliv» som er utviklet av Skift – Næringslivets klimaledere, sammen SINTEF, WWF og Deloitte.

Ruters oppgave som kollektivtrafikkselskap er å tilby delte løsninger for persontransport, som utnytter både areal, energi og materiell på en bedre måte enn privatbilisme. Det betyr at Ruters forretningsidé passer som hånd i hanske med sirkulærøkonomiens prinsipper.

Ruters sentrale miljømål «Utslippsfri 2028» kombinert med arbeidet med å redusere privatbilismen, er viktige bidrag til sirkulærøkonomiens mål om en økonomi som utnytter ressursene bedre, mer effektivt og lengre – fordi ressurser går i et kretsløp.

Mål, resultater & planer

Tar ansvar for leverandørkjeden

En ansvarlig virksomhet tar ikke bare tak i egen virksomhet, men hele verdikjeden. Derfor jobber Ruter aktivt med klima- og miljøtiltak også i samarbeid med operatørene.

1. Bussanleggene

Ruter utviklet i 2021 sin strategi for bussanlegg. Hovedmålet er å sikre at Ruter utvikler og tilbyr bussanlegg som sikrer likebehandling av tilbydere i konkurranser om busskontrakter. Ruter hadde i 2021 26 bussanlegg av ulik størrelse.

Bussanleggstrategien tar utgangspunkt i Ruters visjon om bærekraftig bevegelsesfrihet og FNs bærekraftsmål, og viser hvordan Ruter systematisk skal redusere klima- og miljøfotavtrykket fra anleggene, sikre anstendige arbeidsforhold og jobbe med tilpasning til ny teknologi.

Ruters virksomhet kan ikke drives uten bussanleggene. De er sjåførens oppmøtested, og der bussene lades og fylles, vaskes, repareres og står parkert mellom oppdrag.

Forbedring av bussanleggenes miljø- og klimafotavtrykk dreier seg om redusert forbruk av energi, strøm og vann samt ansvarlig kjemikaliehåndtering og tiltak for å redusere og sortere avfall. I tillegg må støy og lys reduseres, slik at dette ikke er plagsomt for anleggets naboer.

Bussanleggenes beliggenhet spiller en rolle for hvor miljø- og klimavennlig buss er som transportløsning. Anlegg som ligger langt unna sitt ruteområde gir mye tomkjøring. Det vil si unødvendig energiforbruk, utslipp og slitasje på materiell og veinett, i tillegg til de belastningene på lokalsamfunnet som økt trafikk gir.

Det er betydelige variasjoner mellom anleggene som benyttes i Ruters trafikk i dag, og det er godt rom for forbedringer. Ulike kontrakter stiller ulike miljøkrav til drift av anleggene. Ruter har i dag begrenset kunnskap om de ulike anleggenes miljøstatusstatus og hvordan viktige miljøspørsmål håndteres. Det er ikke etablert rapporteringsverktøy eller -rutiner som sikrer oppfølging av avtaler om miljø- og klimatiltak på anlegg.

Mål, resultater & planer

2. Ladeinfrastruktur

For å realisere målet «Utslippsfri 2028», vil Ruters estimerte elektrisitetsbehov i 2028 være 420 GWh. Det innebærer tore investeringer i elektrisk infrastruktur.

Ladeinfrastrukturanleggene er kostbare. Ruter har derfor jobbet målrettet med å skaffe økonomisk støtte fra aktører som Enova.

Ved utgangen av 2021 er ni av Ruters 26 bussanlegg utstyrt med ladeanlegg for el-busser. For nesoddsambandet og øybåtene er det etablert lading på Aker brygge.

Elektrisitetsforsyning er strengt regulert av energimyndighetene. Når Ruters busser og båter skal elektrifiseres, danner dette regelverket et viktig bakteppe. Ruter utarbeidet derfor i 2021 et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til at Ruter velger mest mulig kostnadseffektiv og bærekraftig elektrifisering av buss og båt.

Kunnskapsgrunnlaget omhandler ansvarsmodeller, regler for energikonsesjon for ladeanlegg, kostnader for effekt og energi, vurderinger av besparelser ved etablering av høyspent tilknytningspunkt, muligheter ved sambruk av ladeinfrastruktur samt teknologi og standarder.

Kunnskapsgrunnlaget konkluderer med at en ansvarsmodell hvor én part har totalansvar, og hvor det foreligger høyspent anleggskonsesjon, er de viktigste tiltakene for å redusere miljø- og klimabelastninger fra å etablere ladeinfrastruktur.

Når alt ansvaret tilfaller én part, gir det insentiv for å tenke helhetlig og optimalt ved design og etablering av ladeanlegget. Høyspentkonsesjon gir fleksibilitet i utformingen av ladeanlegget og dermed også redusert behov for areal.

Høyspentkonsesjon gir lavere energikostnader, og gir dermed forretningsmuligheter for salg av ladetid gjennom sambruk av ladeinfrastrukturen. Sambruk minimerer behovet for å bygge hurtigladeanlegg andre steder, og reduserer både arealbehov og behovet for utbygging av nettinfrastruktur.

Høyspent anleggskonsesjon muliggjør også en utforming av anlegg som er mer egnet til å flytte og gjenbruke, noe som er særlig relevant hvis det planlegges for midlertidige bussanlegg.

For å sikre sambruk og økt fleksibilitet i bussparken, anbefaler kunnskapsgrunnlaget dessuten at ladeutstyr og ladekontakter på bussene standardiseres. Det sammenfaller med standardiseringsarbeidet Ruter gjorde for ladekontakter i 2020 og som er gjennomført i bussanbudene fra og med konkurransen om transporttjenester Indre By i 2021.

Mål, resultater & planer

Ruters miljøkrav til bussoperatørene

Ruter planlegger, samordner, bestiller og markedsfører kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, men eier verken busser, båter, trikker eller t-banevogner. All transport utføres av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Ruter, og det er operatørene som står for anskaffelsen av alt materiell som er nødvendig for å gjennomføre kontraktene.

Dette er noen av temaene vi fokuserer på:

Status, mål & resultater

Anstendig arbeid og respekt for menneskerettighetene

Ruter er opptatt av å sikre anstendig arbeid og respekt for menneskerettigheter i hele Ruters leverandørkjede. Det er i tråd med målene som Oslo kommune og Viken fylkeskommune har for innkjøp av varer og tjenester, for å sikre et seriøst og anstendig arbeidsliv. Ruter forbereder seg på at åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022.

Ruter er en stor innkjøper

Ruter planlegger, samordner, bestiller og markedsfører kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, men eier verken busser, båter, trikker eller T-banevogner. All transport utføres av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Ruter. Det er operatørene som står for anskaffelse av alt materiell som er nødvendig for å gjennomføre kontraktene – fra buss, til dekk og uniformer.

Anskaffelser utgjør en stor del av Ruters totale budsjett. Av et budsjett på cirka 10 milliarder kroner utgjør innkjøp cirka 8 milliarder kroner. Variasjonen mellom ulike type anskaffelser og kontraktstyper er stor. Ruter skiller mellom operatørkontrakter for buss, trikk, T-bane og båt, prissamarbeid for tog og flybuss, samt innkjøp av varer og tjenester. Sistnevnte er alle anskaffelser unntatt transporttjenester, lønn og kontorleie. Dette utgjør årlig cirka 700 millioner kroner. Ruter har kontraktsperioder som varierer mellom 1 – 25 år, og kontraktene kan ha en årlig verdi opp til 2 milliarder kroner. Leverandørene til Ruter spenner fra selvstendig næringsdrivende til multinasjonale selskaper.

Ruter er eid av Oslo kommune og Viken fylkeskommune. Både Oslo og Viken har utarbeidet prinsipper og leverandørkrav for innkjøp av varer og tjenester som har et seriøst og anstendig arbeidsliv som mål. Oslo-modellen og Viken-modellen omhandler både arbeidsforhold i leverandørens egen virksomhet og i hele leverandørkjeden. Ruter stiller seg bak disse prinsippene og vil videreføre dem i egne anskaffelser.

Ruters transporttjenestekontrakter – operatører og samarbeidspartnere i 2021

Buss: Nobina, Norgesbuss, Vy, Unibuss

Trikk og T-bane: Sporveien

Båt: Norled, Oslo-Fergene, Boreal

Gjør risikovurdering av transporttjenestekontrakter

Ruter gjennomførte i 2019 en kartlegging av verdikjeden til buss og båt, inkludert li-ion-batterier. Verdikjedeanalysene tegnet et overordnet bilde av miljøpåvirkning og risiko for dårlige arbeidsforhold og menneskerettighetsbrudd i ulike deler av livsløpet til buss og båt. Ruter har brukt verdikjedeanalysene både til å forstå hvordan vi kan bidra til positive endringer, til å prioritere og til å iverksette konkrete tiltak. Verdikjedeanalysene identifiserte utvinning av råmaterialer som inngår i li- ion-batteriproduksjon som den delen av verdikjeden med høyest risiko for brudd på standarder for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Her er farlig arbeid, tvangsarbeid, barnearbeid, menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser vurdert som sannsynlig.

Andre deler av verdikjeden til busser og båter som produseres for å kjøre i trafikk for Ruter, er også forbundet med risiko. Kompliserte verdikjeder for de tusenvis av bestanddelene en buss eller en båt er satt sammen av, gjør det svært krevende å danne seg et fullstendig bilde.
Ruter vurderer det slik at alle transporttjenestekontrakter har en høy iboende risiko for brudd på menneskerettighetene og standarder for anstendige arbeidsforhold. Siden Ruter kjøper transporttjenester er det operatøren som vinner konkurransen som står for anskaffelsen av nødvendig materiell, som busser og ladeinfrastruktur.

Ruters kontraktskrav skal være førende i slike anskaffelser. De sikrer Ruter informasjon om materiellets leverandørkjede. I tråd med åpenhetslovens krav vil Ruter derfor i kommende transporttjenestekontrakter stille krav om at leverandører gjennomfører risikoanalyse for anskaffelsen både i egen virksomhet og i leverandørkjeden. De skal identifisere, prioritere og iverksette nødvendige forbedringstiltak. Samtidig vil Ruters leverandører av transporttjenester være omfattet av åpenhetslovens krav om aktsomhetsvurderinger og informasjonsplikt.

Stiller krav til aktsomhetsvurdering i kontrakter for varer og tjenester

Ruter har gjennomført en risikokategorisering av sin portefølje for innkjøp av varer og tjenester. Den baserer seg på høyrisikolisten som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har utarbeidet. I tillegg er andre kilder, som Etisk handel Norge, lagt til grunn for å få informasjon om risiko for menneskerettighetsbrudd og sannsynlighet for dårlige arbeidsforhold. Bortsett fra rene konsulentkontrakter vurderer Ruter at alle anskaffelser har en viss risiko for brudd på standarder for anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter. Når disse kontraktene skal lyses ut vil Ruter derfor stille krav om at leverandør gjennomfører aktsomhetsvurderinger.

Ruter vurderer IT-utstyr som produkter med høy risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter. Det gjelder både for utvinning av råvarer til ladbare batterier, men også produksjon av andre komponenter. IT-utstyr har også i sitt livsløp et stort klima- og miljøfotavtrykk. I Ruters nylig utlyste konkurranse om IT-tjenester stiller Ruter derfor krav om at utstyr skal være TCO Certified hvis slik sertifisering er tilgjengelig for produktet. Dette kommer i tillegg til Ruters handlingsregler for leverandører og vedlegg til Ruters handlingsregler Kontraktsvilkår menneskerettigheter. Også for IT-anskaffelser gir åpenhetsloven Ruters leverandører et selvstendig ansvar for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger.

Ruter er medlem av Etisk handel Norge (EHN). EHN er et ressurssenter for bærekraftig handel, som arbeider for å fremme ansvarlig forretningspraksis i globale leverandørkjeder. Alle medlemmer i EHN rapporterer årlig om sitt arbeid med etisk handel.

Etisk handel i anskaffelser og kontraktsoppfølging

Ruter etablerte i 2021 en intern arbeidsgruppe som skal forberede Ruter på at åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022. Viktige spørsmål for Ruter i den sammenheng er hvordan ansvaret for å ivareta etisk handel i anskaffelser og kontraktsoppfølging skal organiseres i Ruter. Det innebærer gapanalyse av Ruters praksis, rutiner og krav om ønsket standard, behov for kompetansebygging, samarbeid med eksterne og beredskap for å møte rapportering og informasjonsplikt. Arbeidsgruppen vil fortsette sitt arbeid i 2022.

Krever handlingsplan for arbeidsforhold, drift og miljø på bussanleggene

Ruter har over tid erfart at arbeidsforholdene på bussanleggene for raskt kan bli en salderingspost i trepartssamarbeidet mellom Ruter, operatør og anleggseier. Det er operatørene som har personalansvaret, men utbedringer av fasiliteter involverer ofte Ruter og anleggseier. Mange bussanlegg trenger oppgradering og da blir det ofte diskusjoner mellom operatør, Ruter og eier om kostnadsfordeling. Vaskehallene på bussanleggene peker seg særlig ut med stor slitasje og manglende tilrettelegging for de ansatte. Fra og med 2021 stiller Ruter derfor krav om at det legges frem en forpliktende handlingsplan for drift av anlegget, inkludert arbeidsforhold, som en del av tilbudet i konkurranser om busskontrakter.

Bussanleggene er viktige for utvikling av ulike nye løsninger knyttet til elektrifisering av transportsektoren. Ruter ønsker derfor å se på muligheten til blant annet å inngå samarbeid med videregående skoler for å skape interesse for det som skjer på bussanleggene.

Trafikksikkerhet

Ruter har en nullvisjon for alvorlige ulykker

Målet om en nullvisjon for alvorlige ulykker ligger til grunn for Ruters sikkerhetsarbeid. Lovmessig er det operatørene som har ansvaret for trafikksikkerheten for buss, trikk og T-bane. Gjennom løpende trafikksikkerhetsarbeid og krav i operatørkontraktene, tar Ruter et aktivt grep for å forbedre trafikksikkerheten i kollektivtrafikken, både for reisende, sjåfører og andre trafikanter.

Årsoversikt for skadde på buss, trikk og T-bane, som utgjør x prosent av reiser i Ruters regi. Oversikten er basert på informasjon fra Ruters Informasjons- og samordningssentral (IOSS). At det registreres høyere skadetall i 2021 enn i 2020 skyldes bedre systemer for innrapportering av hendelser, og gir derfor et bedre grunnlag for preventivt trafikksikkerhetsarbeid.

Ruters Informasjons- og samordningssentral (IOSS)

IOSS har ansvaret for å kontinuerlig overvåke og vurdere trafikksituasjonen for all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus, inkludert tog. IOSS er ansvarlig for Ruters beredskapstelefon og fungerer som kontaktpunkt mellom de involverte parter (interne og eksterne) ved uønskede hendelser og akutte avvik.

Ruter påvirker trafikksikkerheten ved å stille krav i kontraktene

På oppdrag fra Ruter utarbeidet Transportøkonomisk Institutt (TØI) i 2019 en rapport som så på hvordan Ruter arbeider med trafikksikkerhet i dag, med sikte på å identifisere eventuelle forbedringsmuligheter.

Studien undersøkte de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av kravene Ruter stiller i kontraktene med bussoperatører. Ruter har direkte påvirkning på trafikksikkerhet gjennom krav om kollisjonssikring for sjåfører. Ruter kan også ha indirekte påvirkning på trafikksikkerhet gjennom for eksempel kravene til punktlighet og regularitet, som kan ha implikasjoner for sjåførenes opplevelser av tidspress og stress. Busstyper som er dårlig tilpasset veiene de brukes på, og veier som er dårlig tilpasset busstransport, er også et viktig trafikksikkerhetstema. Rapporten anbefalte Ruter å systematisere arbeidet med trafikksikkerhet, gjennom å utnevne dedikerte personer og ta en koordinerende rolle overfor bussoperatørene og andre, som påvirker sikkerheten i busstransport.

Konkret anbefalte TØI at Ruter bør premiere, eller stille krav om, systematisk oppfølging av førers fart og kjørestil, for eksempel gjennom opplæringsprogrammer, arbeid med sikkerhetskultur og/eller flåtestyringssystem.

Ruter stiller krav og belønner operatørene for tiltak som skal gi bedre trafikksikkerhet ved hjelp av evalueringskriterier som er angitt i anbudene.

Stiller krav om fysisk kollisjonssikring for fører  

Fra og med 2020 stiller Ruter som et minstekrav i transporttjenestekontrakter at bussene skal ha fysisk kollisjonssikring for fører som minst er i henhold til standarden UNECE-R29. Dette har lenge vært et krav for lastebiler.  

Stiller krav om sikkerhetssertifisering  

Ruter stiller krav til at operatører skal være sertifisert etter trafikksikkerhetsstandarden ISO 39001. Dette er et verktøy for å bygge sikkerhetskultur i en virksomhet og beskriver konkret hva som kreves av et styringssystem for veitrafikksikkerhet.

Belønner sikkerhetstiltak i anbudskonkurranser  

I konkurranser om transporttjenestekontrakter belønner Ruter tiltak som har lave skadetall som mål, som sikkerhetskultur, sikkerhetsstyringssystemer og, flåtestyringssystemer osv.

Dette er eksempler på tiltak som belønnes: 

• Forankring og engasjement for trafikksikkerhet i virksomhetens øverste ledelse er tydeliggjort i organisasjonen. Ansvar for trafikksikkerhet er definert i organisasjonen, og det er tilgang til ressurser for gjennomføring.  
• Risikoanalyser gjennomføres jevnlig og dokumenteres. Risikoanalyser og resultater fra rapportering og læring av hendelser benyttes for å definere nye sikkerhetstiltak. Dette kan være å utvikle system og kultur for å registrere hendelser, føre statistikk over disse, analysere og sette inn tiltak.  
• Trafikksikkerhetsmål skal være integrert med organisasjonens andre virksomhetsmål, og operatøren skal jobbe med kontinuerlig forbedring gjennom etablering av mål, indikatorer, tiltak, oppfølging av indikatorer og justering av tiltak.  
• Operatøren skal utarbeide dokumentasjon på prosessene (som lederforankring, læring og kontinuerlig forbedring) som gjennomføres og resultatene som oppnås.  
• Operatøren skal ha system for gransking og læring av hendelser og tilløp til hendelser i forbindelse med kjøring, herunder kjøring på bussanlegget, tomkjøring og posisjonskjøring.

Ruter samarbeider om løpende trafikksikkerhetstiltak  

• Ruters informasjons og samordningssentral (IOSS) har direktekontakt med Oslo Brann og Redningsetat (OBRE), Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og Politiets operasjonssentral. Samarbeidet mellom disse partene forbedres jevnlig basert på dialog om erfaringer etter ulike typer hendelser, eksempelvis havarert buss, demonstrasjoner, arrangementer og andre trafikale hendelser.  
• IOSS følger opp rapporter som omhandler operatørenes trafikksikkerhetsbrudd, eksempelvis bruk av mobiltelefon under kjøring, brudd på veitrafikkloven eller uønsket adferd i trafikken.  

Forbedring av sikkerhetstiltak som er gjennomført i 2021  

• Fysisk sikring av fører er innført som minimumskrav i nye kontrakter. Første tildeling av kontrakt der dette kravet var implementert var kontrakten «Busstjenester Oslo Sør». 
• Trafikksikkerhetskultur premieres i nye konkurranser. 
• RuterLogg, som er et egenutviklet loggføringssystem for uhell og ulykker, ble tatt i bruk. Her registreres alle detaljer i forbindelse med uhell og ulykker, inkludert dato/tid, sted, linje/holdeplass og skadens natur. Enkel eksportering til Power BI og Excel gjør det mulig å trekke ut statistikk for kartlegging av problemområder. 
• Det er gjennomført kurs for IOSS-ansatte i trygg trafikkstyring. Det gjør det mulig for operativ leder å bistå ved traffikale hendelser på en tryggere måte. 

Planlagte forbedringstiltak som skal gjennomføres i 2022 

Nullvisjonen ligger fast som mål for Ruters trafikksikkerhetsarbeid. Tiltakene som ble innført i 2021 vil bli videreført. Ruter vil forbedre sitt trafikksikkerhetsarbeid ved å sikre at informasjon om trafikksikkerhetsrelaterte hendelser fra ulike kilder, blir samordnet og benyttet til systematisk å måle effekt av trafikksikkerhetstiltak. Det inkluderer klager fra kunder i sosiale medier. Dette vil gi et mer solid kunnskapsgrunnlag for nye, målrettede forbedringstiltak i samarbeid med operatørene, for å hindre at hendelser oppstår.