Styrets årsberetning

Transportsystemet må omstilles for å møte den nye normalen

Et år preget av restriksjoner 

Frem til koronapandemien inntraff i mars 2020, var tendensen at stadig flere reiste kollektivt i Oslo og i Ruters virkeområde i Viken. Da hadde kollektivtrafikken til og med en større markedsandel enn privatbilen i Oslo. 

Gjennom året har anbefalingen om ikke å reise med oss, med mindre det var strengt nødvendig, stort sett blitt opprettholdt. Store deler av 2021 har lignet på situasjonen som var gjeldende i 2020 og kundene som gikk om bord, ble møtt med råd om å holde avstand og å bruke munnbind. 

Samspill og samhandling mellom Ruter, operatører og kundene 

Koronapandemien førte til en drastisk endring i forutsetningene for, og myndig-hetenes og eiernes forventninger til kollektivtrafikk og Ruter har ivaretatt det nye samfunnsoppdraget også i 2021. 

Operatørene av T-bane, trikk, buss, båt og tog har gjort sitt ytterste for å levere et trygt og forutsigbart kollektivtilbud gjennom en krevende tid. Det er gledelig å se at kollektivreiser i liten grad er årsak til smittespredning. 

Befolkningen har fulgt lokale og nasjonale anbefalinger ved ikke å reise, eller ved å velge andre transportformer enn kollektivtransport. Gjennom året har antall kollektiv-reisende ligget på mellom 30 og 70 prosent av normalsituasjonen før pandemien. 246 millioner kollektivreiser gir en økning på 2 prosent fra 2020, men viser fortsatt en reduksjon på rundt 38 prosent fra 2019. 

Gange og sykkel har tatt unna for en del av reisebehovet, men under slike forhold har også bilen fremstått som attraktiv og trygg for smitte. Kollektivtrafikken har en markedsandel av motoriserte reiser i 2021 på 26 prosent, ned fra 29 prosent i 2020 og 39 prosent i 2019, og leverer i denne sammenheng som forventet. 

Kundene som har benyttet kollektivtilbudet under pandemien har vist stor forståelse for situasjonen, og tilliten til kollektivtransporten er fortsatt høy! 

Eierne og staten støtter våre ambisjoner og mål 

Da kundene forsvant falt også en stor andel av billettinntektene bort. Staten har trådt inn som kjøper av transport, og har sammen med Oslo kommune og Viken fylkes-kommune garantert for driften av selskapet. Styret opplever at høy tillit og vilje til finansiering bekrefter våre felles ambisjoner og mål, og takker eierne som med 

tydelighet har fremført budskapet om behov for finansiering til staten og stått sammen med oss i en krevende tid. 

Styret setter også stor pris på alle som jobber utrettelig for at kollektivtransporten skal bidra i sin rolle som en viktig samfunnsfunksjon både under og etter korona-pandemien. 

Vaner og uvaner etablerer seg 

Nesten to år med pandemi og restriksjoner har gitt lavere mobilitet, folk jobber mer hjemmefra og tilpasser reisehverdagen sin til situasjonen i samfunnet. Det ga i starten av pandemien ledig kapasitet i veinettet på noen tidspunkt av døgnet. 

Med et rekordhøyt nybilsalg i 2021, med en stor elbilandel, er det grunn til å tro at veien tilbake til kollektivtransport vil være lang for mange. Det offentlige mobilitets-tilbudet kan foreløpig ikke tilby tilsvarende følelse av bevegelsesfrihet som man får med bil, og for enkelte vil elbil ofte være det billigste alternativet med de sterke fordelene vi har gitt bruken av elbilen. Samtidig kan det på sikt fort bli den dyreste og dårligste løsningen for samfunnet om bilbruken fortsetter. Resultatet er at mobiliteten i byområdene begrenses kraftig av dårlig framkommelighet i rushtiden og at knappe arealressurser beslaglegges. 

Ruter arbeider for å snu denne utviklingen, slik at vi kan nå regionale og nasjonale klimamål. 

Transportsystemet må tilpasses og omstilles for å møte fremtidens behov 

Målbildet for bærekraftig bevegelsesfrihet har løftet ambisjonene for hva et kollektiv-trafikkselskap eid av det offentlige skal bidra med til fellesskapet. I overgangen til en ny normal etter koronapandemien, er det derfor to behov for endring som treffer Ruter samtidig: 

• Sikre en effektiv tilpasning til redusert etterspørsel og inntektstap. 
• Fortsette omstillingen fra et kollektivselskap til et selskap som leverer bærekraftig bevegelsesfrihet for å sikre evnen til å realisere de strategiske målsetningene i målbildet. 

Tilpasning dreier seg om å balansere tilbud med etterspørsel for å sikre et bærekraftig tilbud over tid. Dels er dagens tilbud utviklet på et grunnlag som har sviktet som følge av pandemien, og markedsandeler som Ruter under normale omstendigheter kunne gjøre regning med å vinne er blitt mindre tilgjengelige. Dels har Ruter også mistet markedsandeler som allerede var etablert, og de analyser som det foreløpig er grunnlag for indikerer at det vil ta tid og være krevende å hente disse markedsandelene tilbake. 

Ruter må bære konsekvensene av at reiseomfanget har falt, blant annet som følge av økt bruk av hjemmekontor. I overgangen til en ny normal er det viktig at kollektivtrafikken opprettholder attraktiviteten målt mot bilen, slik at tilpasning og omstilling av transportsystemet ikke får negative følger. 

Omstilling i betydningen endring til et selskap som leverer bærekraftig bevegelsesfrihet vil isolert sett forutsette økt innsats over en periode. Hva vi skal oppnå de neste årene, hva det vil koste, og hva det må innebære av endringer blir sentrale spørsmål. En tydeliggjøring av hvilken samfunnsverdi og kundeopplevelse selskapet skal kunne levere, som en konsekvens av omstillingen, må inngå i dette arbeidet. 

Arbeidet vil avhenge av en del eksterne faktorer som forventes avklart gjennom 2022, herunder stabilisering av reiseomfang og -mønster etter avvikling av alle reiserestriksjoner knyttet til pandemien, resultater av pågående Oslopakke 3- forhandlinger samt implikasjonene av helhetlige planer for mobilitet i Ruters ansvarsområde, med bruk av tilgjengelige og nødvendige virkemidler for å nå overordnede målsetninger om markedsandeler for de grønne transportformene. 

Koronapandemien har forsterket Ruters målbilde. For å bli mer konkurransedyktig må de ulike mobilitetsformene bli mer individuelt tilpasset. Ved å utnytte mulighetene som data og ny teknologi gir til å skape et mer kostnadseffektivt og bærekraftig transportsystem, vil det være lavthengende klima- og økonomigevinster å hente. 

Kundens behov må være det styrende for å vinne dem tilbake. Vi må forstå deres nye reisevaner, bruke teknologi og informasjonen som er tilgjengelig til å gjøre tilbudet mer relevant for den enkelte. Tilbudet må i større grad skreddersys og kombineres på ulike måter enn i dag. Det vil utfordre tjenesteutforming, billettsystemer og planleggingssystemer. 

Skal vi lykkes med omstillingen vi nå har foran oss må vi ta et helhetlig, bærekraftig og kundesentrisk utgangspunkt. Dette kan best løses med en innsiktsdrevet, målbasert og inkluderende omstillingsplan, som sikrer at samferdsels- og klima-politiske mål oppnås, og der de grønne transportformene tar markedsandeler fra privatbilen. Planen må involvere både nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. 

For Ruter legger arbeidet med målbildet bærekraftig bevegelsesfrihet grunnlaget for å jobbe videre med en slik tilnærming. Griper vi muligheten nå vil vi kunne realisere samferdselsmålene raskere enn det vi hadde sett for oss for noen år siden. 

Målbildet for bærekraftig bevegelsesfrihet fordrer kontinuerlig strategiarbeid 

Ruter er til for fellesskapet, og selskapets strategiske målsettinger følger direkte av hva innbyggerne forventer av selskapet. Ruters overordnede strategi ble vedtatt av styret i 2020 – Målbilde for bærekraftig bevegelsesfrihet. Ruter mener selskapet best kan bidra til bærekraftig bevegelsesfrihet ved å vinne kundegrensesnittet i regionen. Å ta en ledende posisjon med vårt kundegrensesnitt, kan kun skje ved å tilby attraktive tjenester som kundene ønsker å benytte. For å få til det må Ruter utvikle og 

tilby flere transportmuligheter og et mer individualisert tilbud gjennom sterk involvering av innbyggerne. Dette kan gjøres ved å: 

• Videreutvikle løsninger som er integrerte med eksisterende tilbud og infrastruktur. 
• Bygge digital infrastruktur og kompetanse som muliggjør datadrevet tjenesteutvikling. 
• Bruke markedskreftene og tenke nytt om samarbeid og innovasjon i hele verdikjeden. 

Lanseringen av Ruters målbilde konkretiserte ikke bare en ny strategisk retning for selskapet; det markerte også en endring i tilnærmingen til strategisk planlegging. Med omgivelser som er i rask utvikling er det ikke lenger tilstrekkelig at Ruter vedtar en strategisk plan for hvert fjerde år. I stadig økende grad oppleves det nødvendig å foreta strategiske avklaringer og vurderinger fortløpende. I et kontinuerlig strategi-arbeid skal målbildet være ledestjernen en alltid orienterer seg etter. 

Ruter arbeider nå med operasjonalisering av det strategiske rammeverket slik at den langsiktige strategiske målsetningen som beskrives i målbildet fører til konkrete tiltak og aktiviteter. Operasjonaliseringen skal gi prinsipielle avklaringer og føringer for den videre utviklingen av Ruters tjenester, slik at vi kan levere innbyggerne den kunde-opplevelsen og tjenestetilbudet som målbildet beskriver. 

Nullvisjon for alvorlige ulykker 

God helse er et av de viktigste effektmålene i Ruters bærekraftstrategi. Vi mener at arbeidet med et trygt og sikkert transporttilbud kan bidra til målet om god helse for befolkningen, som igjen kan føre til at vi oppnår målet om bærekraftig byer og samfunn. 

Ruter har en visjon om at kollektivtrafikken ikke skal føre til tap av liv eller varig skade. Vi samarbeider med alle operatørene på T-bane, trikk, buss og båt for å oppnå visjonen. I 2021 har ingen mistet livet, men ni personer er meldt hardt skadd i ulykker der Ruter var involvert. Dette er ni for mange og det jobbes hardt hver dag i hele produksjonskjeden med å redusere antall skadde. 

Det er viktig for Ruters kunder, befolkningen og sjåførene at de opplever tilbudet som trygt. Fra 2021 er fysisk sikring av fører innført som minimumskrav i nye kontrakter, og trafikksikkerhetskultur premieres i nye konkurranser. Videre gjør intern kursing i trygg trafikkstyring det mulig for operativ leder i Ruter å bistå ved trafikale hendelser på en tryggere måte. 

Det vises ellers til årsrapportens del om arbeidet med trafikksikkerhet. 

Kollektivtrafikken er til for alle 

Ruter er til for fellesskapet, og kollektivtransporten har en sosial nytteverdi ved at den også tilbyr reisemuligheter til mennesker med begrenset tilgang til bil, barn med behov for skoleskyss og de som ikke vil eller kan kjøre selv. Attraktiv og kundetilpasset mobilitet skal bidra til at alle får mulighet til å bevege seg fritt omkring i regionen, uavhengig av økonomi, funksjonsevne, alder og bosted. 

God økonomistyring ved hjelp av Rutermodellen 

Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble 68 millioner kroner. Dette avviker fra et budsjett på minus 71 millioner kroner og skyldes i hovedsak en forbedret forhandling med Vy knyttet til togtjenester (81 millioner kroner) og noe lavere aktivitet som følge av koronapandemien. 

Resultatet i 2021 er med på å øke egenkapitalen i selskapet fra 32 til 33 prosent (eksklusive gjennomstrømningsposter). Styret har imidlertid lagt en plan for den kommende perioden der egenkapitalen i selskapet reduseres til anbefalt nivå i området 20 prosent. I overgangen til en ny normal etter pandemien er det viktig å kunne benytte seg av denne bufferen for å omstille selskapet slik at attraktiviteten til kollektivtrafikken forbedres i forhold til bilen. 

Selskapet styres effektivt etter Rutermodellen, der anbudene og markedet er med på å gi effektive og stadig bedre tjenester, som igjen gir et forbedret kundetilbud. 

Eksempler på positive effekter for kunder, miljø og økonomi som følge av gode anbudsprosesser: 

• Bussanbud Oslo Sør – årlig besparelse sammenlignet med dagens kontrakter er på ca. 30 mill. kroner, effektivisering på ca. 10 prosent, og over 95 prosent av bussene er utslippsfrie og av høy kvalitet. Trafikksikkerhet på materiell er svært høyt både for førere, passasjerer og myke trafikanter. 

• Bussanbud Romerike – kontraktssummene per år ble ca. 50 mill. kroner lavere enn antatt. Miljøanbud med 463 nye høykvalitetsbusser (fossilfri), hvor 37 av bussene var nullutslipp, økt kapasitet og forbedring i kundetilbudet for området. 

• Bussanbud Vestregion – årlig besparelser på mellom 30 – 50 mill. kroner, effektivisering på ca. 3 prosent i forhold til dagens kontrakt. Miljøanbud med kun fossilfritt materiell. 15 prosent nullutslipp fra oppstart og 60 prosent fra 2025. Nye høykvalitetsbusser som også er mer trafikksikre. 

• Bussanbud Indre by – årlig besparelse på 60 mill. kroner, effektivisering på ca. 7,5 % som inkluderer infrastruktur for nullutslipp. Selve driften har en reduksjon på om lag 68 mill. kroner. 100 % av bussene er utslippsfrie. Kvalitet og trafikksikkerhet er svært høy.Båtanbud Øybåtene – årlige besparelse på 1 mill. kroner, men inkluderer ca. 10 prosent produksjonsvekst, over 45 prosent økt kapasitet og nye båter med nullutslipp og universell utforming. 

• Billettkontrollanbudet – årlige besparelser på ca. 35 mill. kroner. Prisene ble redusert med 40 prosent i forhold til tidligere kontrakt. 

Virksomheten i 2021 

Ruter As er et administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken, etablert 1.1.2008. Oslo kommune eier 60 prosent og Viken fylkeskommune 40 prosent av aksjene i selskapet. Ruter As er lokalisert i 

Dronningens gate 40 i Oslo sentrum. Selskapet planlegger, kjøper og markedsfører transporttilbudet i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken, basert på leveranseavtaler som er inngått med Oslo kommune og Viken fylkeskommune. 

Konsernet omfatter: 

• Ruter As (morselskap) – administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken. Tilnærmet alle inntekter og kostnader i konsernet er knyttet til morselskapet. 

• Konsentra AS – selskap med hovedformål å motta bestilling, planlegge og videreformidle bestillingstransport i Ruters område. Konsentra AS ble fusjonert inn i Ruter 01.01.2022. 

• Persveien Eiendom 1 AS og Persveien 23 AS – selskap med hovedformål å investere i og leie ut fast eiendom, med tanke på bussanlegg. 

• Mindre selskaper uten aktivitet 

Redegjørelse for årsregnskapet 

Økonomisk resultat 

Omsetningen i morselskapet Ruter As var på 10 352 millioner kroner i 2021. Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble 68 millioner kroner mot et budsjettert resultat lik minus 71 millioner kroner. Resultatet er i henhold til oppdaterte prognoser etter koronapandemien og inntektsoppgjøret med Vy. 

Bortfallet av billettinntekter lik 2 224 millioner kroner og merkostnader lik 33 millioner kroner som følge av koronapandemien, ble dekket opp av statlige kompensasjons-midler, noe som har muliggjort at Ruter kunne opprettholde kollektivtilbudet i 2021. 

Konsernet hadde et resultat etter netto finansposter på 58 millioner kroner. 

Inntekter

Morselskapets samlede driftsinntekter i 2021 var på 10 352 millioner kroner, opp 8,6 prosent fra 9 536 millioner kroner i 2020. 

Tabellen under viser utviklingen av morselskapets driftsinntekter fra 2020 til 2021. 

Billettinntektene, eksklusiv skolebilletter, utgjorde 2 766 millioner kroner. Normalt sett står billettinntektene for om lag 50 prosent av inntektene til selskapet, men utgjorde for 2021 i underkant av 27 prosent. Økningen fra 2020 er på 3 prosent. 

Bompengeinntekter fra Oslopakke 3 og inntekter fra den statlige belønningsordningen bidro med til sammen 1 018 millioner kroner. Tjenestesalg til Oslo kommune og Viken kommune sto i sum for 33 prosent av finansieringen av kollektivtrafikken i regionen i 2021. I tillegg utgjør statlige kompensasjonsmidler 22 prosent. Inklusive driftsdelen av Oslopakke 3 og den statlige belønningsordningen ble ca. 64 prosent av kollektivtrafikken i regionen finansiert gjennom tjenestekjøp og tilskudd. Dette er en mye høyere andel enn et normalår og skyldes pandemien. 

Konsernets samlede driftsinntekter var på 10 361 millioner kroner i 2021. 

Kostnader

De samlede driftskostnadene for morselskapet var på 10 302 millioner kroner, tilsvarende en vekst på 7,2 prosent fra 2020. Fordeling av driftskostnadene, og utviklingen fra 2020, er oppsummert i tabellen under. 

Hos morselskapet utgjorde kostnader til kjøp av transporttjenester 7 504 millioner kroner i 2021. Dette er en økning på 8 % fra 2020 og utgjør en andel på 73 prosent av de totale driftskostnadene for selskapet. Av disse kostnadene stod busstjenester for 3 964 millioner kroner, 1 715 millioner kroner for T-bane, 1 050 millioner kroner for trikk, 235 millioner kroner for båt og 540 millioner kroner for spesialskyss og TT-tjenesten. 

Konsernets samlede driftskostnader var på 10 319 millioner kroner i 2021. 

Effektivitet

Figuren under viser utviklingen i selskapets totale kostnader og kostnad per reise i perioden 2017 til 2021. Tallene vises eksklusive tog, da produksjonskostnaden knyttet til tog ikke ligger inne i Ruters kostnadsbase.

Kostnadsutviklingen per reise påvirkes av at det tar noe tid fra produksjonsvolumet økes til markedet responderer og transportmidlene fylles opp. Det er derfor naturlig at man etter en produksjonsøkning først observerer en økning i kostnad per reise, før kostnadene så reduseres. Effektivisering realiseres i god utnyttelse av tilbudet kombinert med enkelheten kunden opplever, fra behovet for en reise oppstår, til den er gjennomført. 

I 2020 og 2021 er denne tilnærmingen snudd på hodet. Produksjonen og kostnadsbasen opprettholdes, men kollektivtrafikkens suksess måles nå etter antall reiser som ikke gjennomføres. 

I arbeidet mot bærekraftig bevegelsesfrihet ser styret at dette også er relevant for den fremtidige utviklingen av transportløsningene. Kanskje er tiden inne for å måle effekten av at innbyggerne velger andre transportformer enn kollektivtransport og bil, eller avstår fra å reise i det hele tatt, hvis behovet kan dekkes med andre løsninger. 

Likviditet og kontantstrøm 

Likviditetsbeholdningen i morselskapet var på 1 998 millioner kroner per 31.12.2021. Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på 398 millioner kroner. 

Konsernets likviditetsbeholdning var på 2 029 millioner kroner ved utgangen av 2021. 

Balansen

Totalkapitalen var ved utgangen av året på 2 882 millioner kroner i morselskapet og 2 921 millioner kroner i konsernet. En oppsummering av egenkapitalen og gjelden i balansen, og endringer fra 2020, er presentert under. 

Av den kortsiktige gjelden i morselskapet var 496 millioner kroner knyttet til foreløpig ubenyttede tilskudd til øremerkede oppgaver. I hovedsak gjelder dette midler knyttet til Oslopakke 3 og belønningsordningen, og som går til større prosjekter i skinnegående infrastruktur. 

Den langsiktige gjelden i morselskapet er redusert fra 189 millioner kroner i 2020 til 140 millioner kroner i 2021. Reduksjonen skyldes nedbetaling av lån med 6 millioner kroner og at pensjonsforpliktelser er redusert med 43 millioner kroner. Styret har vurdert at egenkapitalandelen i selskapet, eksklusive gjennomstrømnings-postene som inneholder midler tilknyttet Oslopakke 3 og belønningsordningen, over tid bør ligge i området 20 prosent. Egenkapitalandelen skal være solid nok til å sikre en forsvarlig fremtidig drift og vekst, men samtidig bør nivået ikke være så høyt at man kapitaliserer selskapet på bekostning av tilbudet til kundene. Ved utgangen av året ligger egenkapitalandelen eksklusive gjennomstrømningsposter på 33 prosent. 

Styret etablerte en plan for satsing i forkant av utbruddet av covid-19 og justerer denne fortløpende som en konsekvens av forløpet av koronapandemien. Planen tar for seg overgangen til en ny normal og omstilling, og vil redusere Ruters egenkapital til målsatt nivå på omtrent 20 prosent. 

Finansiell risiko og insentiver 

Ruter har etablert insentivavtaler med operatørene. Hensikten er å bedre kvaliteten på tilbudet, og dermed kundetilfredsheten, og ved dette bidra til trafikkøkning. lnsentivavtalene er ledd i anbudskontrakter for buss og båt. I kjørekontraktene med bussoperatørene ligger det også finansiell risiko knyttet til endringer i indekser for lønn, rente, diesel, strøm og andre indikatorer. Ruter er kontraktforpliktet til å justere godtgjørelsen i henhold til endringer i disse indikatorene. 

Det er etablert samarbeidsavtaler mellom Ruter og Vy-Gruppen AS og Vy Gjøvikbanen AS for at kundene skal få et sømløst pris- og billettsystem. Avtale-strukturen med Vy representerer normalt en økonomisk usikkerhet for Ruter, fordi det endelige oppgjøret mellom partene normalt sett ikke er klart før om lag seks måneder etter årsavslutningen. Staten har kompensert for bortfall av billettinntekter i 2021, og avtalt oppgjør mellom Ruter og Vy er lik Ruters budsjett for billettinntekter, på samme måte som oppgjøret for 2020. Med bakgrunn i dette er den finansielle risikoen i avtalen for 2021 tilnærmet lik null. Komponentene i Vy-avtalene er beskrevet i note 20 i regnskapet. 

Regnskapsførte kostnader knyttet til avtalen var 1 071 millioner kroner i 2020 og 1 119 millioner kroner i 2021. 

Ruter har noe rentebærende gjeld, men samtidig en stor kontantbeholdning. Risikoeksponeringen for endringer i rentenivået ansees derfor som lav. 

Kredittrisiko 

Ruter handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle kommersielle private motparter, som får kreditt hos konsernet, kredittvurderes og godkjennes. Dette gjelder spesielt forhandlere ved salg av billetter for Ruter. Risikoen ansees for relativt lav. 

Pensjonsforpliktelse 

Justering i estimatavvik for 2021 reduserer pensjonsforpliktelsen med 14,9 millioner kroner og er ført direkte mot egenkapitalen pr 31.12.2021. I konsernregnskapet er effekten en reduksjon på 12,8 millioner kroner. 

Disponering av overskudd 

Årets resultat i Ruter As på 68 millioner kroner foreslås disponert mot annen egenkapital. 

Forutsetning om fortsatt drift 

Styret bekrefter, i samsvar med regnskapslovens § 3-3, at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetning om fortsatt drift. 

Ruter As økonomiske stilling pr. 31.12.2021 er sterkt påvirket av koronapandemien, men statlige krisepakker har kompensert for bortfall av billettinntekter og oppståtte merkostnader. Staten, Oslo kommune og Viken fylkeskommune har satt av henholdsvis 1,73 milliarder kroner, 435 millioner kroner og 100 millioner kroner til finansiering av selskapet i 2022. Ruter arbeider i tillegg med planer, som skal sikre tilpasning av driftsnivået og omstilling av selskapet, innenfor en bærekraftig økonomi. Styret legger til grunn at forutsetning for videre drift foreligger. 

Miljø, klima og bærekraft 

Ruters viktigste klima- og miljøbidrag realiseres når vi bidrar til å redusere bil-trafikken. Ved å redusere utslippene fra kollektivtrafikken forsterker vi ytterligere den positive effekten av redusert biltrafikk. Lokalt betyr reduserte utslipp bedre luftkvalitet og mindre støy. Sterkt reduserte CO2-utslipp fra veitrafikken er nødvendig for at Ruters eiere skal nå sine klimamål. 

Som kollektivtrafikkselskap er det Ruters oppgave å tilby delte løsninger for persontransport som utnytter både areal, energi og materiell på en bedre måte enn privatbilisme. Det betyr at Ruters forretningsidé er svært godt tilpasset sirkulær-økonomiens prinsipper og i 2021 signerte Ruter «10 prinsipper for et mer sirkulært næringsliv». Videre har Ruters mål for sirkulærøkonomi i 2021 dreid seg om å stille miljøkrav i anskaffelser, kartlegge egen virksomhet og leverandørkjede og etablere samarbeid om innovative forbedringsprosjekter. 

Ruter utviklet i 2021 sin strategi for bussanlegg. Strategiens hovedmål er å sikre at Ruter utvikler og tilbyr bussanlegg på en måte som sikrer likebehandling av tilbydere i konkurranser om busskontrakter. Strategien tar utgangspunkt i Ruters visjon om bærekraftig bevegelsesfrihet og FNs bærekraftsmål, og viser hvordan Ruter systematisk skal redusere klima- og miljøfotavtrykket til anleggene. Tilsvarende skal anstendige arbeidsforhold sikres, og det skal jobbes med tilpasning til ny teknologi. 

Elektriske busser er blitt etablert teknologi, og det er ikke lenger usikkert om markedet kan levere elektriske leddbusser. I de siste konkurransene om transporttjenester i Oslo har Ruter derfor stilt som et minstekrav at driften skal være utslippsfri. Unntak tillates hvis broer, tuneller eller annet gjør det umulig å drifte en linje elektrisk. Videre stilles det krav til utslippsfrie klimaanlegg i bussene, kvaliteten på dekk, både som viktig trafikksikkerhetstiltak og for å minske miljøbelastningen, samt krav til produksjon og livslengde for batteriene. 

Ruters mål er at all kollektivtrafikk i Ruters regi skal være utslippsfri i løpet av 2028. Ruters kontrakter i Oslo blir utslippsfrie i løpet av 2023 (med unntak av to linjer med begrensninger på vekt og høyde). Utslippsfri kollektivtransport gir kutt i klimagassutslipp, mindre støy og renere luft. Overgangen til utslippsfri drift skjer i takt med at gamle transportkontrakter løper ut og erstattes med nye, hvor utslippsfri drift er et minstekrav. 

Båttilbudet i Indre Oslofjord betjenes fra høsten 2021 av selskapet Boreal Sjø med fem nybygde, elektriske båter på plass til sommeren 2022. 

Nesten hele bussparken i Oslo Sør (96 prosent) blir elektrisk i januar 2022. Da vil 265 av bussene være elektriske, fordelt på 223 røde og 42 grønne elbusser. Dette utgjør en andel på nærmere 40 prosent av bussene i Oslo og ca. 22 prosent av busser totalt som kjører for Ruter. Minibuss- og personbiltjenester i Follo med oppstart 1.8.2022, inkluderer 100 helelektriske minibusser og personbiler. 

Kollektivtrafikken er til for alle, og Ruter skal sørge for at funksjonshemmede ikke velger bort kollektivtransport fordi de møter for mange hindre. Dette er Ruters ansvar, og derfor må vi endre oss. Vi skal tilby bærekraftig bevegelsesfrihet til alle, og fra 2021 har økt bevegelsesfrihet for funksjonshemmede vært ett av Ruters viktigste strategiske mål. 

I tett dialog med ulike interesseorganisasjoner for funksjonshemmede er det satt i gang en større prosess for å endre hele kollektivbransjen i Osloregionen. Ruter har forpliktet seg til å jobbe mot Bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet, og har i 2021 jobbet med kunnskapsheving og bevisstgjøring. Arbeidet fortsetter i 2022 slik at vi sammen står sterkere i møtet med mangfoldet av kunder. 

Arbeidsmiljø 

Gjennomsnittlig antall årsverk i 2021 var 303 i morselskapet og 336 for konsernet. Ved utgangen av 2021 var det 331 ansatte i morselskapet og 373 ansatte i konsernet. 

Arbeidsmiljøet i Ruter vurderes som godt. Ruter har videreført tiltakene som tidligere lå i IA-avtalen, herunder å drive forebyggende HMS-arbeid og tilrettelegging for at færre ansatte får sykefravær. Formålet er å sikre at sykmeldte lettere og raskere kommer tilbake i arbeid. 

Ingen ulykker eller skader, og få sykdomstilfeller, var arbeidsrelatert i 2021. Samlet nærvær for året lå på 95,2 prosent, målt over rullerende 12 måneder. Dette er en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra fjoråret. Ruters mål for nærvær er 95,5 prosent Ruter vil fortsette arbeidet med å øke nærværet i organisasjonen fremover. 

For ansatte i roller der det er hensiktsmessig, er avtalen om fast ordning for delvis hjemmekontor fortsatt gjeldende policy i bedriften. Avtalen innebærer en hjemmekontorpakke med ekstra skjerm, mus og tastatur, samt en godtgjørelse som ansatte kan bruke på å tilrettelegge hjemmet som arbeidsplass. Avtalen omfatter ansatte, som også etter pandemien, har en rolle der det er praktisk mulig å ha delvis hjemmekontor på permanent basis. Gjennom hele perioden der hjemmekontor har vært pålagt har samtlige ansatte, som har jobbet hjemmefra, fått dekket bredbånd. 

Ruters bedriftshelsetjeneste “AktiMed” tilbyr tett oppfølging av arbeidsmiljøet, gjennomføring av arbeidsplassundersøkelser og vurdering av risiko for helsefare. Ruter har også en helseforsikring som sikrer at de ansatte raskt får hjelp ved behov, hvilket bidrar til en raskere tilbakeføring til arbeid etter sykefravær. Forsikringen kan også bidra til å hindre sykefravær. I tillegg er det gjennomført en medarbeidertilfredshetsundersøkelse. 

Likestilling og diskriminering 

Mindre ulikhet er et av de viktigste effektmålene i Ruters bærekraftstrategi. Dette innebærer at det også arbeides aktivt for mindre ulikhet i vår egen organisasjon. Arbeidet skjer både gjennom formelle retningslinjer, men også gjennom kommunikasjon, verdier og kulturfremmende arbeid. 

Ruters retningslinjer for rekruttering, internt avansement, kompensasjon og arbeidsvilkår sikrer like muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, nasjonal opprinnelse, politisk syn, religion, seksuell orientering og funksjons-hemming. Arbeidstakere over 60 år tilbys seniortiltak basert på individuelle behov. 

Ved utgangen av 2021 var 157 ansatte kvinner og 174 var menn i morselskapet, noe som gir en kvinneandel på 47,4 prosent. 40 prosent av medlemmene i toppledelsen er kvinner. Snittalderen i selskapet er 43,9 år. 

Ruter dokumenterer og følger opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestilling- og diskrimineringslovens § 26. Viser til Rapport i henhold til aktivitets- og redegjørelsesplikten i Ruter As på www.ruter.no.

Fremtidsutsikter

Siden Ruter ble etablert i 2008, har kollektivtilbudet hatt en positiv utvikling med flere reiser, nye ruter, flere avganger, mer miljøvennlige kjøretøy og et stadig bedre kundegrensesnitt. Veksten er oppnådd gjennom en kraftig satsing på kollektivtrafikk fra Ruters eiere, og et tett samarbeid mellom Ruter, Sporveien, operatører og andre samarbeidspartnere. 

Koronapandemien har utfordret Ruters målbilde og endret selskapets samfunns-oppdrag. Styret roser selskapet for gode leveranser i 2021 både fordi det strategiske rammeverket står seg i møte med en krise, og fordi Ruter ivaretar rollen som samfunnskritisk funksjon. 

Om noe, så har koronapandemien forsterket trendene der høy endringstakt, drevet av den digitale utviklingen, gir behov for en tydelig strategisk retning. Nye utfordringer og muligheter oppstår, og målbildet for bærekraftig bevegelsesfrihet gjør oss rustet til å innfri innbyggernes behov på en måte som samtidig ivaretar ulike samfunnshensyn. 

Rutermodellen kan spille en viktig rolle for at helhetlige samfunnshensyn fortsatt kan ivaretas i fremtidens transportløsninger. 

Finansiering 

Den målrettede veksten i kollektivtrafikken i årene frem til 2020 har vært mulig grunnet langsiktig utvikling av kollektivtilbudet, omprioriteringer og omdisponeringer som gir høyere effektivitet, økte tilskudd fra Oslo kommune og Viken fylkeskommune og økt statlig finansiering fra Oslopakke 3 og belønningsordningen. En høy vekst har igjen gitt høyere billettinntekter som også har bidratt positivt til tilbudsutviklingen. 

Billettinntektene finansierer normalt sett halvparten av kollektivtilbudet. I 2021 har statlige kompensasjonsmidler dekket opp for et bortfall av billettinntekter i størrelsen 45 prosent. Finansieringen har vært avgjørende for å sikre at kollektivtilbudet kunne opprettholdes. 

Kollektivtilbudet må tilpasses den fremtidige etterspørselen etter reiser, men vil være avhengig av særskilt finansiering i en periode med tilpasning og omstilling, frem til etterspørselen, og billettinntektene stabiliserer seg. Viljen til å finansiere kollektiv-trafikken under koronapandemien må videreføres i en periode etter at smittevern-restriksjonene har opphørt, for å sikre at Ruter har en bærekraftig økonomi når arbeidet mot bærekraftig bevegelsesfrihet fortsetter. Dette er svært viktig slik at kollektivtrafikkens attraktivitet i forhold til bilen styrkes. 

Vi står fortsatt sammen 

I likhet med 2020 ble 2021 et utfordrende år for kollektivtrafikkfamilien. Samhandling og samspill har fortsatt vært avgjørende for at vi skal kunne ta vare på kundene og hverandre. Vi har lagt til rette for trygge reiser under koronapandemien, og ønsker nå velkommen tilbake til en kollektivtrafikk der alle kan reise fritt igjen. 

Styret vil sikre at Ruter, sammen med nære samarbeidspartnere og øvrige aktører, kan levere attraktive og bærekraftige transporttjenester til befolkningen i Viken og Oslo, også i fremtiden. 

Styret ønsker å takke operatørene, infrastruktureiere, eierne våre og alle andre som yter sitt beste for kollektivtrafikken og samfunnet.