Investeringer i kollektivtrafikken

I 2021 startet byggingen av Fornebubanen for fullt. De nye trikkene har vært gjennom omfattende testkjøring og Storgata er ferdigstilt. Sporveien inngikk i 2021 kontrakt om levering av et nytt og moderne signalsystem for T-banen i Oslo. I tillegg planlegges det ny Majorstuen T-banestasjon. Den første nye elektriske øybåten med nye brygger kom i slutten av 2021. Nye bussanlegg og lehus, og samarbeid for bedre fremkommelighet løfter og øker attraktiviteten til kollektivtrafikktilbudet.

Byvekstavtalen sikrer finansiering til mobilitetsløsninger i Osloområdet

Byvekstavtalen skal bidra til at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet), og sikrer statlig delfinansiering av Fornebubanen og andre mobilitetsløsninger i Osloområdet.

Nedre tverrslag ved Fornebuporten. Foto: Fornebubanen

I november 2020 undertegnet staten, Viken fylkeskommune, Oslo kommune, Bærum kommune, Lillestrøm kommune og Nordre Follo kommune byvekstavtalen for Osloområdet. Byvekstavtalen erstatter bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen. Det er også inngått en tilleggsavtale i september 2021 som innebærer økte statlige midler i tillegg til midlene i byvekstavtalen.

Byvekstavtalen er et godt grunnlag for mer samordnet areal- og transportpolitikk i hovedstadsområdet. I avtalen legges det opp til utvikling av et enda bedre kollektivtrafikktilbud og økt satsing på samarbeid om knutepunktutvikling.

Staten vil i perioden frem til 2029 bidra med 23,1 milliarder kroner inn i avtalen fordelt på:

  • 8,4 milliarder kroner til bygging av Fornebubanen
  • 5,0 milliarder kroner til gang-, sykkel- og kollektivtrafikktiltak
  • 0,34 milliarder kroner øremerkes utvikling av knutepunkter og stasjoner
  • 3,7 milliarder kroner i belønningsmidler
  • 5,2 milliarder kroner i tilskudd til reduserte bompenger og bedre kollektivtilbud
  • 0,46 milliarder kroner i tilskudd til reduserte priser på kollektivtransport

3 977 millioner kroner til investeringer og øremerkede driftstiltak

Vekst i kollektivtrafikken merkes godt ved økt slitasje, og behov for vedlikehold og oppgraderinger. Forutsigbar og tilstrekkelig finansiering er nødvendig for at kollektivtrafikktilbudet kan tilrettelegges på en måte som gjør det mulig å nå de samferdselspolitiske målene for Osloområdet. For best mulig måloppnåelse bør følgende prioritering legges til grunn for bruk av midler:

  • Ta vare på eksisterende trikke- og T-baneinfrastruktur
  • Forutsigbare og stabile rammer til drift
  • Nyinvesteringer

Mangel på midler til vedlikehold og oppgradering av trikke- og T-baneinfrastrukturen over tid vil føre til dårligere kapasitet i form av redusert hastighet, lavere pålitelighet og sikkerhet.

Årlig er det behov for 1,1 milliarder kroner til reinvesteringer i eksisterende trikke- og T-baneinfrastruktur. I tillegg kommer behovene til forvaltning og vedlikehold, tilsvarende 0,5 milliarder kroner per år. Over tid har de tilgjengelige midlene til reinvesteringer og vedlikehold vært lavere enn behovene, og ved utgangen av 2021 var det samlede etterslepet på om lag 7,6 milliarder kroner.

Nedenfor gis en kort status for noen av prosjektene som skal sikre fremtidig kapasitet og attraktivitet i kollektivtrafikknettet i Oslo og Viken. Prosjektene har ulik planstatus, der enkelte er utredninger bestilt av eierne, andre er vedtatte infrastrukturinvesteringer eller pågående oppgraderings- og vedlikeholdstiltak.

textbox
Foto: Ruter As / Nucleus AS, Daniel Jacobsen Reisende med buss
Forsinket buss med 6 minutter som gir meg ekstra gangvei på over en kilometer eller 20 minutters ekstra ventetid fordi jeg ikke rekker forbindelsen fra Hauketo

Bedre fremkommelighet for kollektivtransporten

God fremkommelighet er viktig for reisetid og forutsigbarhet for de reisende. Det er avgjørende for å tilby et attraktivt kollektivtilbud. Dårlig fremkommelighet for kollektivtransporten påvirker folks hverdagsliv. For de fleste er reisen ikke et mål i seg selv, men et middel for å komme fra A til B på en raskest mulig måte. Tid oppleves for mange som et knapt gode, og forsinkelser oppleves som en stor ulempe for de reisende. Dette gjelder både den usikkerheten som de reisende opplever fordi de er usikre på om de vil komme fram i tide, og den faktiske forsinkelsen som oppstår.

Kollektivtransporten er i en krevende økonomisk situasjon som følge av pandemi og svikt i passasjerer og billettinntekter. Ved å forbedre fremkommeligheten effektiviseres kollektivtransporten. Vi får bedre utnyttelse av kjøretøyene, som muliggjør et økt tilbud med samme antall kjøretøy. Busser som ikke står i kø kan kjøre flere turer i løpet av en time enn en buss i kø, og det samme antallet busser vil dermed kunne tilby en høyere frekvens til omtrent samme kostnad.

Som et eksempel viser en enkel, overordnet analyse av linje 21 (Tjuvholmen-Helsfyr) at dersom bussen kunne kjøre uten fremkommelighetshindringer ville rutetabellen fra startholdeplass til endeholdeplass kunne justeres ned med fem minutter i én retning og tre minutter i den andre retningen. Dermed vil også reguleringstiden bli redusert – tiden bussen står på holdeplassen før neste tur. Det betyr at man totalt sett kan spare inn tre busser, og en kostnad på omtrent 7 millioner kroner på et år.

Det har blitt gjort en del arbeid på framkommelighet de siste årene, både gjennom prosjektet Kraftfulle Fremkommelighetstiltak og utredninger på oppdrag fra Oslopakke 3-samarbeidet. For å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken, er Ruter avhengig av et godt og kontinuerlig samarbeid med Statens vegvesen, Viken fylkeskommune og kommunene i hovedstadsregionen.

Byrådet i Oslo igangsatte prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak i 2013. Prosjektet er et samarbeid mellom Ruter og Bymiljøetaten, der formålet er å gjennomføre tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtransporten i Oslo. Tiltakspakkene 1-5 er i stor grad gjennomført. Tiltakspakke 6 er under gjennomføring, og denne pakken inneholder tiltak for å bedre trikkens fremkommelighet. Prosjektet er i gang med å identifisere tiltak til tiltakspakke 7, som går igjennom busslinjene 25, 79 og 81.

Styringsgruppen for Oslopakke 3 ønsker å styrke satsingen på fremkommelighet for kollektivtrafikken på kommunale, fylkeskommunale og statlige veier i bybåndet. Styringsgruppen ga derfor i 2021 et felles oppdrag til Ruter, Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen om å utrede tiltak for å bedre fremkommelighet for kollektivtransport, om nødvendig på bekostning av privatbiler. Oppdraget ble presentert i rapport: Fremkommelighet for kollektivtransport (ruter.no)

I 2021 er det bevilget 20 millioner kroner i belønningsmidler til gjennomføring av fremkommelighetstiltak i Oslo.

Bymiljøetaten har gjennomført flere restriksjoner på bruk av elbil i kollektivfeltet. Alle kommunale kollektivfelt fikk i 2021 en ny regulering som innebærer at det må være minst en passasjer (to personer) i elbilen for å benytte kollektivfeltet. Reguleringen gjelder hele døgnet.

Ruter og Statens vegvesen har gjort analyser av elbilenes påvirkning på fremkommelighet for kollektivtrafikk på riksvei. I løpet av 2021 ble det innført en tidsbegrenset regulering hverdager 06.00-09.00 på alle kollektivfelt inn mot Oslo og 14.00-18.00 ut av Oslo, som innebærer at det må være minst en passasjer i elbilen.

I Ruters områder i Viken er det tett dialog mellom Ruter og veiholdere, og flere tiltak er under bygging eller planlegging. Ruter deltar aktivt med kollektivtrafikkompetanse i flere knutepunktprosjekter både i Oslo og Viken. Eksempler på slike prosjekter er Lillestrøm og Jessheim knutepunkt.

Aktiv signalprioritering er et effektivt virkemiddel som gir buss høy prioritet gjennom kryss. Det jobbes med implementering av et nytt prioriteringssystem. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Bymiljøetaten, Statens vegvesen og Viken, hvor Ruter også er involvert.

Trikkenettet testes med for nye trikker

Storgata er ferdigstilt, og første trikketur gikk i midten av juni. Bymiljøetaten har stått for gjennomføringen av prosjektet. Her er det etablert nye holdeplasser, nye og brede fortauer, betongdekke i gaten, nytt vann- og avløpsnett og overvannshåndtering. Det er også etablert sykkelpassasjer som krysser Storgata og høystandard holdeplasser tilpasset for trikk. Den midlertidige trikketraseen er nå revet og her skal det på sikt tilrettelegges for sykkel. Bussene vender tilbake til Storgata i 2022.

Trikkebasene på Holtet og Grefsen er oppgradert og ferdigstilt i 2021. Basene er nå tilpasset de 87 nye trikkene som vil komme.

Bussomlegginger i sentrum

Busstrafikken som kjører gjennom Oslo sentrum, er spesielt sårbar for hendelser og avvik. Oslo er stadig i endring, og dette medfører at man må legge bussen om i nye traseer eller etablere nye holdeplasser. De siste årene har dette gått hardt utover busslinjer som har blitt tvunget til å bytte trasé under byggingen av Storgata eller regjeringskvartalet.

Det blir færre og færre alternative traseer for busslinjene i sentrum, som dekker eksisterende traseer godt nok. Ruter jobber kontinuerlig sammen med etater og bussoperatører for å justere og forbedre avvikssituasjoner, i tillegg til det eksisterende tilbudet.

Fremtidens T-bane er digital – nytt signalsystem til T-banen

Etter å ha arbeidet med forberedende arbeider i flere år inngikk Sporveien i 2021 kontrakt med Siemens Mobility om levering av et nytt og moderne signalsystem for å digitalisere og effektivisere T-banen i Oslo.

Det nye systemet vil baseres på CBTC-teknologi (Communication Based Train Control), og skal benytte det offentlig tilgjengelige mobilnettet for å styre T-banen. Sporveien har inngått avtaler med med Telia og ICE for å sikre stabil drift.

CBTC-investeringen gir forbedret kapasitet til dagens T-banetunnel gjennom sentrum, og er derfor en viktig integrert del av andre store kollektivsatsinger, som Fornebubanen, ny Majorstuen stasjon og nye T-banetog. Fremdriften i arbeidet vil koordineres med Fornebubanen for å sikre at det blir plass til Fornebubanens tog i dagens sentrumstunnel når banen står klar.

Foto: Sporveien

Fornebubanen – byggingen av en ny, viktig gren på byens T-banenett er godt i gang

Fornebubanen er etablert som en egen etat i Oslo kommune, med ansvar for å planlegge og bygge ut Fornebubanen.

Etter anleggsstart på Fornebu sør i desember 2020, har grunnarbeidene pågått for fullt i 2021. Første tunnelsalve på selve T-banetunnelen ble sprengt i november 2021. Da hadde arbeidet med tverrslag (sidetunneler) allerede pågått siden sommeren.

Hovedmengden av anleggsarbeidet i 2021 har foregått på Fornebulandet. Samtidig har det vært oppstart av anleggsarbeid også på Lysaker og Skøyen. I løpet av 2022 er det planlagt anleggsarbeid langs hele traseen.

Kort om Fornebubanen 

  • Fornebubanen er T-banestrekning fra Fornebu til Majorstuen, som knytter Fornebu-området i Bærum til Oslos T-banenettverk.
  • Strekningen er på ca. 8 kilometer. 
  • Det skal bygges seks nye T-banestasjoner langs traséen
  • Reisetiden fra Fornebu til Majorstuen er beregnet til 12 minutter.

Nye Majorstuen får underjordisk T-banestasjon

Ny T-banestasjon på Majorstuen foreslås etablert under bakken, slik at de store arealene på bakkenivå kan frigjøres til byutvikling. Et helhetlig byplangrep vil legge til rette for økt byliv, nye gang- og sykkelforbindelser og et bedre kollektivtrafikknutepunkt.

Etablering av T-banestasjon under bakken frigjør utbyggingsarealer på omtrent 100 000 kvadratmeter i dagens sporområde. En tredjedel av området foreslås til bærekraftig byutvikling, mens resten tilgjengeliggjøres for befolkningen i form av grøntområder, torg og møteplasser. Området som bebygges kan gi rom for over 400 nye boliger i tillegg til handel, service, kulturaktiviteter, rundt 1300 kontorarbeidsplasser, barnehage, park, offentlige byrom, samt en rekke andre funksjoner.

Illustrasjon: Byutvikling over dagens Sporområde, Asplan Viak for Ruter

Fra to til ettplansløsning på Majorstuen

Gjeldende reguleringsplan innebærer et stasjonsområde i to plan under bakken, men i en utredning fra 2019 (Sporveien/Ruter) anbefales det stasjonsløsning i ett plan med fire spor ved siden av hverandre. Å bygge i ett plan er både raskere og rimeligere enn å bygge i to plan, selv om det krever ny regulering. Stasjonsområdet vil fortsatt bli lagt under bakken og frigjør dermed samme areal til byutvikling.

Planforslaget revideres basert på føringer for ny stasjonsløsning samt innspill fra tidligere planfaser. Det vil legges ut på ny høring før reguleringsplanen sendes til politisk behandling. Første fase i prosjektet, søndre stasjonshall, anbefales ferdigstilt til innfasingen av Fornebubanen.

Med Fornebubane, nytt signalsystem og ny Majorstuen stasjon får vi:

Helt nye områder får T-banetilbud:

  • Fornebulandet
  • Lysaker
  • Vækerø
  • Skøyen

Det blir flere avganger på:

  • Grorudbanen retning sentrum
  • Holmenkollbanen
  • Kolsåsbanen

Og kun lange tog på Lambertseterbanen

Optimalisering av stasjoner og trasé på ny T-banetunnel

Gjennom et grundig arbeid og en bred analyse, har vi sett nærmere på optimalisering av stasjoner og trasé. I arbeidet er det funnet gode optimaliseringsmuligheter til det opprinnelige alternativet. For eksempel er det funnet løsninger som gjør at trasé og stasjoner kan ligge i berg på hele strekningen. Det gjør at vi kan unngå store åpne byggegroper i sentrale deler av Oslo. Løsningene gjør det mulig å redusere kostnader og forbedrer anleggsperioden for innbyggerne. Dette gjelder både for beboere i nærheten av arbeidene, men også for reisende, ettersom trafikk kan opprettholdes i større grad.

Ruter har sammen med Sporveien sett nærmere på muligheten for å bygge ut tunnelen i faser. Vurderingen er at ny Majorstuen stasjon med fire spor vil være en fornuftig første fase som vil gi ny kapasitet i T-banesystemet. I tillegg vil det gi store gevinster å koordinere byggingen av den nye stasjonen med Fornebubanen.

Økt kapasitet på ny Majorstuen stasjon medfører at vi kan utsette ferdigstillelse av ny T-banetunnel med noen år. Det er likevel viktig å ta hensyn til at en forlengelse av Furusetbanen til Lørenskog bør koordineres med ferdigstilles av ny T-banetunnel. Transportanalyser viser at T-bane til Lørenskog bør ha flere avganger enn dagens Furusetbane for å kunne tilby god nok kapasitet på hele strekningen.

Kort om prosjektet 

  • Ny T-banetunell fra Majorstuen via Bislett, Stortinget og Grünerløkka ved Nybrua til Tøyen.
  • Nye stasjoner på Bislett og Grünerløkka ved Nybrua.
  • Ombygging av Stortinget stasjon og utvidelse av Tøyen stasjon. 
  • Dobler kapasiteten i T-banesystemet.
  • Foreløpig kostnadsestimat: 17 milliarder kroner.

Nye T-banevogner og baser er nødvendig

Utbygging av T-banenettet gjør det mulig med tilbudsforbedringer. Det er avhengig av flere T-banevogner, og i februar 2022 vedtok bystyret i Oslo å finansiere innkjøp av nye vogner som skal være klare til åpningen av Fornebubanen i 2027/28. Dette vil kreve nye T-banebaser for parkering og vedlikehold av en større vognpark.

Det er planlagt en T-banebase på Fornebu som en del av Fornebubaneprosjektet. Denne basen vil dekke behovet knyttet til økt kapasitet som følge av nytt signalsystem, Fornebubanen og ny Majorstuen T-banestasjon. For å dekke basebehovet knyttet til ytterligere kapasitetsøkning må det sikres arealer til en eller flere nye T-banebaser.

I august 2020 fikk Ruter bestilling fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel om å utarbeide en konseptvalgutredning for nye T-banebaser. Utredningen skal se på hva det fremtidige vogn- og basebehovet blir, og hvor en eller flere fremtidige baser bør lokaliseres. I den samme bestillingen fikk Sporveien i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for anskaffelser av nye vogner til T-banen. Ruter planlegger å ferdigstille konseptvalgutredningen for nye T-banebaser i løpet av våren 2022.

På kort sikt vil Ryen T-banebase oppgraderes og vil få økt kapasitet til vedlikehold, rengjøring og reparasjoner. Arbeidene startet i 2019 og planlegges ferdigstilt våren 2022. Det arbeides også med ulike løsninger for oppgradering av Etterstad driftsbase.

Et nytt helelektrisk øybåttilbud med fantastiske nye båter

Øybåttilbudet i Oslo er nå i ferd med å gå over til batterielektrifisert drift, og vil seile med nye og større båter. I tillegg til at båtene er større, er det to etasjer med soldekk, og båtene er universelt utformet med heis og flere toaletter. Den første nye båten ankom Oslo før årsskiftet, og før sommersesongen 2022 vil alle de fem nye båtene være på plass.

Boreal Sjø AS overtok som operatør 1. november 2021. Da hadde Oslo-Fergene AS betjent sambandet siden 1917. Ruter har overtatt festeretten til driftsbasen på Lindøya, og Boreal Sjø AS vil drive virksomheten fra denne.

Nye, større båter har medført behov for å oppgradere og bygge helt nye brygger. Arbeidet på Langøyene er gjennomført av Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Bymiljøetaten har hatt ansvar for bryggene på Hovedøya og Gressholmen, mens Oslo Havn har hatt ansvar for bryggene på Nakholmen og Lindøya. Boreal Sjø har etablert en ny flytebrygge ved Rådhusplassen med ladeinstallasjon og ladetårn (pantograf) slik at båtene kan hurtiglade når de ligger til kai ved Rådhusplassen. Den gamle flytebryggen er overtatt av Bymiljøetaten og har blitt gjenbrukt ved Hovedøya.

Det nye båt- og bryggetilbudet vil sørge for en vesentlig bedre tilgjengelighet til øyene for byens befolkning. Vi vil særlig trekke frem Langøyene, som i tillegg til ny flott flytebrygge, har blitt oppgradert med helt nye fasiliteter og en badestrand.

Foto: Repstad Anlegg AS

Lehus og bedre kundeinformasjon på mange holdeplasser

Overføringen av forvaltningsansvaret for bussholdeplasser på kommunal vei i Oslo til Sporveien, og behovs- og finansieringsansvaret til Ruter, har medført en tydeligere arbeidsfordeling og at buss- og trikkeholdeplassene håndteres som en integrert del av kollektivtrafikantenes reisekjede. Holdeplasser er inngangsporten til kollektivtransporten og en nøkkel for å skape bevegelsesfrihet for alle.

De fleste av holdeplassene ble bygget ut for flere tiår siden og har avvikende standard fra dagens UU-krav (universell utforming) til utforming. Sentrale interesseorganisasjoner har identifisert holdeplasser som den viktigste barrieren for bevegelsesfrihet knyttet til kollektivtrafikken. Mangler på midler til vedlikehold og oppgradering av bussholdeplassens infrastruktur gjør denne barrieren enda større.

I 2021 ble de 100 mest brukte bussholdeplassene langs stamlinjenettet og samtlige av Trikkens holdeplasser kartlagt – dette gir et godt utgangspunkt for prioriteringsrekkefølge ved tilgjengelige midler for oppgradering. For å holde en fornuftig fremdrift i oppgraderingene av bussholdeplassenes infrastruktur i Oslo kommune er det estimert et årlig behov i størrelsesorden 35 mill. kroner.

I desember 2021 avsluttet vi også bygging av 200 reklamefinansierte lehus og 200 reklamefinansierte søyler på bussholdeplasser Oslo. Dette markerer avslutningen på et prosjekt som har gått over flere år. Ruter har underveis i prosjektet overtatt ansvaret for kundebehov fra Bymiljøetaten og finansiering av holdeplasser på kommunal vei i Oslo. De nye lehusene og informasjonssøylene er plassert over hele byen. I løpet av året har vi også oppgradert alle mindre holdeplasser med nye informasjonsskilt, som betyr at alle bussholdeplasser i byen har fått universelt utformet trafikantinformasjon. Viken har også fått en tilsvarende oppgradering av informasjonsskilt på mindre bussholdeplasser.

Nye midlertidige bussanlegg på Stubberud og Mortensrud

Bussanleggenes plassering, funksjoner og kvalitet er avgjørende for effektivitet og arbeidsforhold i busskontraktene. For å imøtekomme behovet for areal, ladeinfrastruktur, verksted, vaskehaller og administrasjon, har Ruter gjennom Bussanlegg AS igangsatt bygging av to nye bussanlegg i Oslo. Grunnet manglende tilgang på arealer som er regulert til formålet, blir det i første omgang etablert midlertidige bussanlegg. Ett anlegg ved E6 på Mortensrud, som blir ferdigstilt i 2022, og ett på Stubberud ved Alna/E6, for driftsstart på Indre By kontrakten i 2023. Bussanleggene vil bidra med en vesentlig bedring i både arbeidsforhold og miljøpåvirkning. Se illustrasjon under.

Illustrasjon: Bussanlegg på Stubberud. Foto: Norconsult

I 2022 har Bussanlegg AS fått bygget flere nye servicehus i Oslo, med toaletter og pauserom til bussjåførene. Bussanlegg AS har med dette fått levert et etterlengtet løft i arbeidsforholdene til et stort antall sjåfører. Les mer om dette i Arbeid med bærekraftsmålene. 

Investeringer i kollektivtrafikken 2021

Beløp i mill. kroner O3 felles prosjekter Oslo og Viken O3-Store prosjekter Oslo O3 småinvest. Oslo, Ruter O3 småinvest. Viken Ruter O3 kollektivmidler BYM O3 andre investeringer, Viken O3 kollektivmidler riksveg, SVRØ Statlige belønningsmidler Bymiljøavtalen, statlig del av 50/50-ordningen SUM bymiljøavtale Oslo kommunes egenfinansierte investeringer Viken fylkeskommune Grunneierbidrag Sporveiens investeringer Ruters investeringer Sum 2021
Fornyelse og delvis automatisering signalanlegg 84 41 3 128 128
Ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum inkl. Majorstuen stasjon 70 70 70
Fornebubanen 337 890 1 227 1 227
Sporveksel og flanketiltak Centrumsbanen 95 95 95
Fellesstrekningen Helsfyr-Majorstuen 50 50 50
Ryen driftsbase 260 260 260
Fellesstrekningen Etterstad-Hellerud 35 35 35
Eksisterende signalanlegg, livsforlengende tiltak 8 8 8
Arbeidsmaskiner 38 38 38
Akutte tiltak T-bane 26 26 26
Prosjektmidler T-bane 2 2 2
Stasjonsoppgradering Tøyen, ny utgang 4 4 4
Diverse reinvesteringer Akershus 20 20 20
Sum investeringer T-bane 421 589 43 20 - - - - 890 1 963 - - - - - 1 963
Grefsenveien, inkl. Storo 15 15 15
Elektrotiltak, inkl likerettere og kontaktledningsanlegg 7 7 7
Majorstuen/Bogstadveien, oppgradering 61 61 61
Thorvald Meyers gate 3 3 3
Bispegata 19 19 19
Storgata 46 46 46
Pilestredet, inkl. KL og midlertidig spor 3 3 3
Grefsen base inkl. KL-anlegg 22 6 28 28
Holdeplasstiltak 43 43 43
Akutte tiltak trikk 30 30 30
Kolsåsbanen demontering av trikkeinfrastruktur 3 3 3
Vendemuligheter Øraker 3 3 3
Prosjektmidler trikk 1 1 1
Tilpasningstiltak trikk (TNT) 64 64 64
Sum investeringer trikk - 272 53 - - - - - - 325 - - - - - 325
Infrastruktur - 11 11
Bussanlegg - 304 304
Produksjon (verksted) - 20 20
Sporveien (IKT) - 20 20
Sum diverse investeringer Sporveien - - - - - - - - - - - - - 354 - 354
Elektronisk billettering, mobilapp, sanntidsinformasjon, mv. - 154 154
Sum investeringer Ruter - - - - - - - - - - - - - - 154 154
Storgata 74 74 74
Bispegata 23 23 23
Thorvald Meyers gate 4 4 4
Grefsenveien 9 9 9
Tullins gate
Kraftfulle fremkommelighetstiltak, tiltakspakke 5 og bom i Enebakkveien 1 20 21 21
Kraftfulle fremkommelighetstiltak, tiltakspakke 6 6 6 6
Signalprioritering (ASP/SIS) 5 5 5
Samla plan, annet 4 4 4
Ljabruveien
Bryn kollektivknutepunkt
Mindre kollektivtiltak 1 1 1
Sum investeringer Bymiljøetaten - - - - 128 - - 20 - 148 - - - - - 148
Store utbedringstiltak inkl. bru og tunnel 10 10 190 200
Gang- og sykkelveier 162 162 140 302
Trafikksikkerhetstiltak 23 23 85 108
Kollektivtiltak fylkesvei 93 93 59 152
Bussfremkommelighet - gateterminal Ski stasjon 6 6 6
Sum investeringer fylkesvei Viken fk/Statens vegvesen - - - - - 288 - 6 - 294 - 474 - - - 768
Innfartspark. Leiekost. og bygging av innfartsparkering rv 4 Kjul 10 10 10
Prioriteringssystem for signalanlegg 1 1 1
Oppgradering av holdeplasser Ring 3 7 7 7
E6 Tiltak på ramper og kryss Hvam-Skedsmovollen 48 48 48
E6 Etablering av havarilommer 4 4 4
E16 Sandvika-Wøyen, kollektivfelt avlastet veg 5 5 5
Sum investeringer riksveg, Statens vegvesen - - - - - - 76 - - 76 - - - - - 76
Sykkeltilgjengelighet i samspill med kollektivtrafikk, Viken 5 5 5
Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet (TID) og SIS 20 20 20
Nye mobilitetstjenester 7 7 7
Diverse investeringer, Viken 12 12 12
Diverse investeringer - - - - - - - 44 - 44 - - - - - 44
Sum investeringer 2021 421 861 96 20 128 288 76 70 890 2 850 - 474 - 354 154 3 832
Frekvens- og kapasitetsøkning bybuss 72 72 72
Kapasitetsstyrking for trikk ved bussupplering 20 20 20
Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike 25 25 25
Harmonisering av buss- og togfrekvens (tog 2012) 12 12 12
Styrking av båttilbudet 1 1 1
Prispakke barn og ungdom, Viken 15 15 15
Koronapandemi, Viken 20 20 20
Udisponert Oslo 44 44 44
Driftstiltak og andre prosjekter finansiert ved belønningsmidler - - - - - - - 210 - 145 - - - - - 145
Sum investeringer og øremerket drift 2021 421 861 96 20 128 288 76 280 890 2 995 - 474 - 354 154 3 977
Sum Oslo 269 861 96 - 128 - 9 168 534 2 065 - - - 354 92 2 512
Sum Viken 152 - - 20 288 67 112 356 930 - 474 - - 62 1 465

Investeringer i kollektivtrafikken i Oslo og Viken i 2021 finansiert gjennom Oslopakke 3, av Oslo kommune, ved statlige belønningsmidler, og over driften i Ruter/Sporveien. Jernbaneinvesteringer kommer i tillegg.